Kjære, søte, snille, nydelige og yndige medmennesker! Blir i godt humør av å lese deres tilbakemeldinger jeg, selv om jeg verker så jeg ikke ser helt klart. Fikk i alle fall øye på en del av god-ordene

SÃ…! - skal jeg ta meg sammen ;-)

Hele mitt liv har jeg hatt "forsinket søvnfasesyndrom", uten at jeg visste det. Spurte nevrolog første gang jeg var til ham, vel ca 10 år siden. Han sa da at ja, jeg hadde forsinket søvnfasesyndrom som var helt ute av kontroll.

Alltid våken på kvelden/natta, uansett hvor dårlig jeg har sovet, og uansett over hvor lang tid. I barne- og ungdomsår hoppet jeg over ei natt søvn rett som det var. Noen ganger kollapset jeg på morgenkvisten da (fra 6 og utover), hvis jeg ikke holdt meg aktiv.

For noen år siden, når jeg vel begynte å bli dårligere og dårligere (mer og mer utslitt?), så skjøv døgnet seg trill rundt hele tiden. På det verste la jeg meg i 14.00-tiden på dagen og stod opp i 20.00-tiden på kvelden.

Så noen år etter at jeg hadde vært hos nevrolog, fikk jeg så tak på en dagslyslampe og begynte på Melatonin etter at jeg hadde hørt om at dette kunne hjelpe. Tilsammen hjelper de litt, samt regelmessig en god del sovemedisiner.

Nå er jeg oftest oppe mellom 10.00 og 14.00 sånn året rundt, med seneste tidspunkter på vinter/iskald vår, og tidligst oppe på sen sommer/utover høsten. Altså følger det min form resten av året i forhold til vær og vind. Helt sikker på at kulde og vind gir meg "stive" binyrer - for jo verre jeg blir mht verking, øyne, blære m.m., jo dårligere sover jeg. Ja - nettopp også panikk/katastrofe-oppvåkningene er også verst da. Og spesielt uka før menstruasjon. Er jeg så heldig å falle litt i søvn på disse tidspunktene, så våkner jeg raskt igjen av noen forferdelige mareritt og en veldig ekkel følelse. Føles som det verste i verden har skjedd.

Så må jeg visst lese nøyere gjennom det dere skriver. Marerittene har jeg forresten også hatt siden jeg var barn. På et tidspunkt forsvant de i voksen alder. Trodde nok selv at disse var psykisk betinget, og at jeg da var i så "balanse" at de forsvant. Nå tenker jeg kanskje at de har med kortisol-nivåer å gjøre. Jeg har jo også hatt 2 kraftige kurer med Prednisolon. Og hvis det hadde hatt med psyken å gjøre, burde de ikke kommet igjen, for jeg blir vel mer og mer reflektert jo eldre jeg blir.... ;-)

Ja, Gunnda, fikk "linken" din. Takk! Og varme klemmer til dere tilbake