Henger meg på akkurat det med DØGNRYTME. Nå skal det sies at jeg alltid har vært "B-mnsk.", men jeg har aldri hatt problem med å sove. Sammenlignet med slik det er nå , vil JEG foretrekke å være tilbake der jeg sov bort 12-14 timer av døgnet , minst...
EN GANG ER JO DEN FØRSTE AV "ALT", så for meg begynte det for ca. 14 mnd. siden( hadde da vært på med. i vel 2 år, men jeg har mest sannsynlig utvikla dette etter en ulykke i -88.)
Så en natt våkner jeg ved 0230 tida( sovet da ca 2,5t) av en vanvittig følelse i kroppen jeg aldri noensinne har kjent før.. det vi nå tenker på som panikk-/katastrofefølelse(hadde ikke drømt)-gjennomvåt av svette og hjertebank. Lys våken resten av natta. Fortsatte slik natt etter natt etter natt. Jeg mister så gradvis evnen til å gå,løfte føttene- og så kommer den nevropatien- først i handflater og foteblad, så gradvis i flere og flere muskelgrupper. På den tiden hadde jeg en sykefølelse i kroppen som jeg klinisk aldri har vært borti. Klarte ikke stelle meg, ikke lage mat, men hadde ikke matlyst heller, ikke kaffe og en sjololadebit en gang...
Og så kom øyet mitt..i linken som "Persa" la ut, så står det at cortisol- ubalanse nettopp kan gå på den glatte musklaturen i øyet og på pupillen. Gjett om fastlegen min har fått den......
STINA, jeg har misbrukt tråden din, men vil fram til at det muligens er cortisolet som gir oss den sprøe døgnrytma. Hjelper ikke legge seg ved 23-tida når en ikke får sove.
Den akutte sykefølelsen jeg hadde de første ukene er borte, men resten ""koser"" jeg meg med til daglig...Utprøving av kortisonmed. tror jeg har hjulpet litt på 15µg, men de seponerer alt for tidlig..
Konklusjon---søvnen er "på trynet", og det samme er jeg.

STINA, stor klem!!