Det høres ut som om du bruker absolutt alle krefter på å ikke grine fordi du lider av "snill pike syndromet". Jeg kjenner det godt igjen å være så pliktoppfyllende og sta, men hos meg tror jeg det var årsaken til at kroppen ble så ødelagt. Jeg levde og pustet bare stress. Hadde ikke mye valg jeg da, den legen mente jeg ikke var syk andre steder enn i hodet mitt ;) Så jeg følte jeg sprang marathon hver dag. Var helt knust. Energi til å smile fantes ikke, var helt apatisk etter job. Og selvsagt krasjet jeg tilslutt, men med perfekte blodprøver.. :P

Du gjør du nok for mye du Nettverk. Du må lære å finne ut hva som gjør at du makter å leve. Man kan ikke leve uten å smile og le sier jeg. Da må man heller justere arbeidsmengden slik at det er så passe overskudd at en kan smile ;) VIKTIG DET!