Nå fikk du meg nesten til å gråte også - spørs om det er to hypohjerner på tur her

Jeg tullet fælt med dosen min her en periode. Sluttet å røyke og noen mnd etterpå var TSH på 10. Fant ikke ut dette før noen mnd etter det igjen for legen glemte å si ifra. Da hadde jeg begynt å røyke igjen så TSH var bedre, men ikke bra. Så økte jeg Levaxindosen, men sluttet samtidig på p-pillene (visste ikke om det med p-piller og Lev) så da var jeg plutselig overdosert. For å gjøre det enda mer vanskelig bestemte jeg meg for å prøve Liotyronin for hadde grusom hjernetåke og da fikk jeg enda mer overdoseringssymptomer, måtte gå kraftig ned på Lev. Etter dette kom en tid der jeg følte meg bra og "levende" igjen, men siden jeg måtte ned på Lev da jeg begynte på Lio så begynner jeg først nå å merke effekten av dette. Føler meg hypo igjen og gråtetoktene kommer stadig oftere... Konklusjonen er at det blir perioder med svingende form når man tukler med medisinen, men det må jo til for å tilslutt kunne bli bedre

Ang. det med kjærester så må man bare prate om det. Jeg tror at ingen som ikke har hypotyreose kan klare å fatte hva det kan innebære til tider, men vi må forsøke så godt vi kan å forklare hva som skjer. Jeg prøver å si ifra om at jeg tror jeg er dårlig og i tillegg prøver jeg å se meg selv utenifra og unnskylde meg når jeg oppfører meg tullete. Det kommer egentlig an på hvor dårlig jeg er - er jeg kjempedårlig så ser jeg ikke selv hvor ille det er. Jeg merker veldig godt at kjærlighetslivet varierer med formen, man kan vel ikke forvente annet, men man må ikke gi opp! Jeg orker nesten ikke være i samme rom som meg selv når jeg er på mitt verste så jeg fatter egentlig ikke hvordan kjæresten min klarer det ;)

En trøsteklem til fra Lilje