Whops, ble langt dette også...beklager. Det er bare så mye som må ut!

Takk n´Finn! Jeg har tenkt litt på dette med Armour. Jeg kunne egentlig godt tenke meg å prøve, men jeg er litt skeptisk nå for tiden siden jeg har slitt i mange måneder pga dosejusteringer og jeg vet ikke om jeg tør begynne med ny medisin som må opp- og nedjusteres nå. Jeg har lyst til å være et fungerende menneske med forhåpentligvis stabilt stoffskifte en stund før jeg prøver meg på flere "stunt" (ja, jeg føler det er et stunt å begynne med en ny medisin som påvirker hele kroppen). En annen ting er at endoen min ikke virket så veldig positiv til dette med Armour. Han ville i alle fall at jeg skulle prøve kombinasjonsbehandling først. Jeg hadde vel noen uker etter at jeg var ferdig med overdoseringssymptomer pga Lio og før jeg merket dosenedjusteringen av Levaxin hvor jeg hadde det tilnærmet bra og det var herlig! Har derfor ikke lagt helt fra meg at jeg kan ha det bra på Lev+Lio, må bare bli optimalt dosert først.

Jeg tenker mye på dette med å være frisk og hva det innebærer. Jeg har jo vært Levaxinbruker nå i 15 år og jeg har jo ikke følt meg syk i alle disse årene. Selvfølgelig har jeg jo hatt problemer her og der og muligens litt oftere enn mange andre, men alt kan vel ikke skyldes stoffskiftet? Eller kan det det i en eller annen grad? Hvordan er det å være frisk da egentlig? Kommer jeg alltid til å jage etter nye doseøkninger fordi jeg ikke føler meg fullstendig frisk, eller kommer man til et punkt der man bare vet at her er det jeg skal være? Hvordan skal man vite at måten man reagerer på, vektøkninga, mangelen på utholdenhet eller den tørre huden skyldes "naturlige" ting og ikke at man er syk? Jeg har hele tiden trodd at så lenge jeg fikk Levaxin så erstattet jeg det jeg manglet og da skulle alt være bra og jeg skulle være "normal". Det har vist seg at så enkelt er det nok mest sannsynlig ikke.

Jeg kan med hånden på hjertet ikke begripe hvorfor samfunnet tar så lett på denne sykdommen når den faktisk kan påvirke ALT hos et menneske, både fysisk og psykisk! Alle har jo en viss oppfatning av hvordan man selv er som menneske. Jeg har plutselig oppdaget at fryktelig mange av de tingene som jeg beskriver meg selv med faktisk varierer med hvilken og hvor mye medisin jeg tar. For eksempel har jeg alltid sett på meg selv som smånevrotisk av natur, jeg har alltid blitt lett stresset og har alltid grudd meg unødvendig for alle mulige slags ting. Så begynner jeg på Liotyronin, og etter et par ukers med overdoseringsproblematikk og helvetesangst så merker jeg plutselig at jeg blir helt rolig og avbalansert. Jeg takler faktisk utfordringer uten alt for mye gruing og stressing på forhånd. Jaha? Er dette en bivirkning av Liotyronin eller falt noe på plass i kroppen min? Har jeg gått og manglet noe i 15 år og ikke lagt merke til det fordi jeg ikke visste bedre? Konklusjonen er at det skal bli spennende å finne ut hvem jeg egentlig er!

PS til Hildemor: Jeg vet ikke om jeg egentlig er snill, men jeg skal si ifra når jeg finner det ut ;)

Filosofisk påskehilsen fra Lilje