Er det noen som kjenner seg igjen i dette?

Mandag starter en hard slankekur, slik fortsetter det hele uka, med lavt blodsukker, slapp kropp og med et ustabilt humør? Vekta står stille, og man blir ganske sur og irritert. Man hiver innpå et ekstra kakestykke - og starter på ny slankekur på mandag, enda mer beinahard fordi man ikke går ned et gram... Selv om man går tur/trener mye.

Slik går det en stund, og så oppdager man at vekta har gått litt opp! Så starter man enda en slankekur med alt for lite mat...

Det mange av oss gjør feil, er at man rett og slett spiser for lite! Kroppen legger seg på lavere forbrenning, og så over på sparebluss. Så kommer en liten sprekk - og vekta går litt opp...

Om man spiser jevnt (med sunn mat) ut over dagen, og får i seg NOK mat, tåler man bedre utskeielser! Kroppen får inn jevnt drivstoff, og blodukkeret blir stabilt, forbrenningen jevn og man klarer å gå sakte, men sikkert ned i vekt!

Om man feks spiser 1000 kcal pr dag, så er det ikke mye som skal til av utskeielser før man rett og slett legger på seg! Hadde man da spist 1600 kcal, så hadde man tålt den utskeielsen, og likevel gått ned! Antall kalorier man skal spise har med både alder, høyde, vekt, kjønn og aktivitetsnivå. Så dette var bare et eksempel.

Så dette med overvekt har nok kanskje ikke bare med at man spiser så alt for mye mat, eller så alt for feil type mat, men at man kanskje rett og slett har forsøkt å være flink - bare på en feil måte...