Ã…Ã…Ã…!

Ditt tufsetroll!!!

(Unnskyld, off-topic her, men jeg er sååååå glad for å se Anne Ma igjen her. Nå blir verden (i dette tilfellet, Sonjas, et triveligere sted).).

Trallalla

Sånn bortsett fra det ;-) Så har jeg svart... (hva-var-nå-alternativene igjen? - det tredjesiste... møter veggen...) Det er uansett ikke lett å svare på, for hver lege/spesialist er forskjellig, men klart (som også var en del av svaret?) at de har for lite kunnskap. Spesialistene er jo (kanskje) spesialister på sitt lille område, men vet ellers ikke så veldig mye - spesielt ikke om SAMMENHENGER av alt i kroppen (Dog - 'rødme, rødme' - noen er flinkere enn andre.). Primærlegene er sikkert også utrolig ulike - synes så og si alle før var totalt udugelige. Har vært til samme nå i ca 20 år, bortsett fra et par år da jeg bodde en annen plass. Han er ganske flink og temmelig grei, men har også bestemt sine begrensninger. Det jeg dog alltid har respektert hos ham er at han sier: "Nei, dette har jeg ikke greie på, vi må sende deg til en spesialist."

Når et menneske, uansett hva slag rolle/tittel dette har, innrømmer sine svakheter og begrensninger, så stiger de 10 hakk hos meg. For jeg vet jo så inderlig godt at ingen er ufeilbare.... Kun de kloke vet dette selv

Og en annen ting: Jeg er visst utrolig komplisert helsemessig, så jeg kan nok også forstå at det må være frustrende/fortvilende for dem - hadde jeg vært lege, så hadde jeg sikkert følt tilfredsstillelse overfor de gangene jeg kunne hjelpe - men det er jo mye, mye verre for oss å leve i denne "elendigheten" enn det er for dem å få den presentert. Men jeg skjønner fortvilelsen over å ikke kunne hjelpe, bare alle kunne huske at hvis man i frustrasjonen ytrer noe om at det må ha noe med vedkommendes psyke eller vilje eller annet lignende å gjøre, så legger man stein til byrden. Vanskelig, vi gjør nok mange overtredelser her, noen og enhver... Dessverre

Anne Ma, min gode venn, så utrolig godt å "se" deg igjen