Av hva du forteller, så får jeg enda større overbevisning om dyktigheten og seriøsiteten til denne legen. Han var enig i sammenheng med andre muskelproblemer og forklarte jo om disse hormonene som ga signaler fra ryggraden og ut til tarmveggen - og hele immunopatien min. Han er altså en av dem som er i stand til å se sammenhenger og ikke bare stykkevis og delt. Og han hadde vært med på disse prosjektene om medisiner mot diare og mot forstoppelse, så han visste nok mye ja. Ikke var han en trøtt type som satt og kikket sløvt inn i skjermen heller. Jeg opplevde han som veldig entusiastisk, så jeg forsøkte bare å suge til meg så mye jeg kunne av hva han forklarte, og det var ikke småtterier. Og dette var sist på dagen. Nei, all respekt for ham altså (om han ikke er humørsyk, som nevrologen, og er pottesur når jeg kommer tilbake neste gang - men det tviler jeg på, han var også veldig hyggelig ved selve undersøkelsen).

Og også cøliaki så han på som en mulighet for at jeg kunne utvikle med denne "antydningen til betennelse" som de hadde funnet i tarmene.

Nei, jeg kunne nok ønske meg flere leger av denne sorten.

Ang boka, så lister den opp de viktigste faktorene for å utvikle IBS:
- psykiske faktorer
- unormal aktivitet i tarmmusklene og nervene
- økt følsomhet i tarmen
- infeksjoner i fordøyelsessystemet
- kosthold, matintoleranse og matallergi
Så altså ikke bare det psykiske, men du ser det havner øverst. Nå tror jeg jo selv på et nøye samspill mellom det psykiske og det fysiske, så det kan være OK det, bare man er i stand til å se alle slags muligheter og ikke låse seg fast i visse oppfattelser.

Så tror jeg at jeg leste at de med IBS ofte også har dårlig lukkemekanisme på magesekken - altså enda en muskel, og jeg hadde jo det, og det fant jo legen først. Dette er vel noe de ikke kan skylde på psykisk da, tenker jeg.