Kjenner meg igjen med å bare ville legge meg under dynen å vente til alt er over. Jeg og min mann har hatt mange kvelder der vi har ligget i sengen og jeg har forklart det akkurat slik som jeg har det og tenker, selv om det såret han i flere tilfeller. Jeg tror han forstod en del..men alt var nok ikke like enkelt. Jøg følte at det til og med var ting som jeg ikke forstod en gang!

Jeg husket at jeg ble sint og sur for den minste ting - begynte å gråte, skrike, slå alt jeg kunne i veggen, slå meg selv i ansiktet...synes det er helt forferdelig å tenke tilbake på...

Du kan jo høre med legen din om du kan få aktiv sykemelding nå når du har det som værst.. Ja, få kontakt med psykologen din - det høres ut som en lur idè og snakk med samboeren din! Tror han liker å vite hva som skjer, selv om det kanskje er vanskelig..