Skjønner din glede ved å høre at det faktisk feiler deg noe! Jeg kjenner igjen angstanfallene, usikkerheten - og "lykken" ved å få en diagnose! (Nesten samme hva det ville vært...!)

Livet blir mye lettere når du får medisin - de kan ta litt tid, men du vet at formen bare kan bli bedre!

Omgivelsene skjønner som oftest ingen ting - og det gjorde heller ikke jeg før jeg fikk diagnosen hypothyreose. (Hva er nå det?)

Forumet her har lært meg mye om sykdommen, men omgivelsene mine har ikke mye peiling på hva jeg sliter med - hvis ikke jeg er flink til å informere...

Det viktigste nå er imidlertid at du får hjelp. Så: Lykke til - vi er mange i samme båt!