Kjære Happybody,

Så fint brev! Skal du gi dette til legen din? Grunnen til at jeg spør er at jeg hadde en veldig fin opplevelse hos fastlegen min igår, nettopp på grunn av et lignende brev som jeg skrev til han i frustrasjon i forrige uke:

Jeg skriver dette brevet til deg mest på grunn av at jeg er frustrert over min egen situasjon og jeg vil være sikker på at jeg får sagt det jeg vil si. Sist legetime hos deg fortalte jeg om alle mine symptomer og hvor bekymret jeg var for hvordan jeg har det. Du sendte meg til en endokrinolog som du sa er ekspert på hypothyreose, men beklageligvis så opplevde jeg det ikke slik. Han var mer opptatt av psyken min, noe som jeg heller vil overlate til en psykolog hvis det skulle behøves. Det jeg har prøvd å fortelle deg er at jeg trenger ingen psykolog – jeg trenger noen som kan passe på helsa mi! Jeg har 3 autoimmune sykdommer; hypothyreose, cøliaki og vitiligo og jeg trenger oppfølging på dette! At du ikke gir meg beskjed når jeg har en TSH på 10 kan gi meg plager i flere måneder og det ødelegger faktisk mye av livssituasjonen min. Det eneste fornuftige endokrinologen kunne fortelle meg er at hypothyreose behandles etter TSH – ikke etter FT4, for FT4 varierer i løpet av dagen, alt ettersom når man sist tok Levaxin. Derfor MÅ jeg få beskjed hvis TSH overstiger 1,5 (se vedlagte artikkel fra Tidsskrift for Den norske lægeforening) siden dette har store konsekvenser for min hverdag. Jeg sitter nå i en situasjon hvor jeg er helt fjern, kan nesten ikke kjøre bil pga at jeg ”kobler ut” og har en uvirkelighetsfølelse, jeg glemmer det meste, gråter ofte, fryser, har tørt hår, er utrolig sliten, har vanskelig for å puste, er mye svimmel og kvalm, jeg får kraftige synsforstyrrelser/delvis ”blindhet” og migrene, har muskelsvakhet som gjør at det til og med er vanskelig å steke en kjøttdeig for jeg får så vondt i armene. Og det stopper ikke her - jeg kunne holdt et 2 timers foredrag om mine symptomer.

Jeg vet at TSH nå er på 1,96, men jeg føler meg fortsatt ikke bra – jeg føler meg nesten verre. Kan det være muligheter for at jeg har noen andre autoimmune sykdommer, eller at dette faktisk er symptomer på at hypothyreosen ikke er helt i sjakk? Det vet jeg ikke, for både du og endokrinologen legger mest vekt på det psykiske – at jeg er deprimert og derfor har ”påført” meg selv disse symptomene. Jeg takker for omtanken på det området, men jeg vil utredes for andre ting først! Noe er galt med meg og det er ikke først og fremst psykisk. Jeg sitter her med tanker om å avslutte både doktorgraden og samboerforholdet mitt fordi jeg har ikke overskudd til å gjennomføre noen av delene! Etter en nesten full dag på jobb så må jeg hjem og sove 2,5 time på sofaen for å i det hele tatt fungere. Jeg er nødt til å ta ansvar for min egen helse, og hvis ikke du kan hjelpe meg så må jeg dra et annet sted. Jeg sender deg to artikler fra lægeforeningen (pluss en pasienthistorie) fordi du sa til meg at du ikke kan nok om hypothyreose og fordi jeg ikke ønsker at andre pasienter hos deg skal komme i den situasjonen jeg er i nå.

Mulig at dette brevet ble ganske rotete og jeg beklager det. Brevet er absolutt ikke ment som en fornærmelse av noe slag, men som en oppfordring til å ta denne sykdommen på alvor!

Jeg var ganske nervøs da jeg troppet opp på legekontoret igår og var bombesikker på at legen både var sur og fornærmet, men der tok jeg grundig feil! Legen min satt der med brevet mitt foran seg på pulten og det første han gjorde var å si hvor mye han satte pris på at jeg hadde skrevet til han. Han forstod meg mye bedre nå, og han hadde nesten ikke ord for hvor lei seg han var for at han hadde glemt å fortelle meg at jeg hadde en TSH på 10 i juni. Han var også lei seg for at jeg hadde hatt det fælt hos den forrige endokrinologen og vi ble sammen enige om at jeg skulle få prøve en ny endokrinolog som vi begge hadde hørt fine ting om. Tilslutt så sa han at nå skulle han ikke gi seg før jeg ble helt frisk!

Moralen er: Prøv alt! Mas på legen og fortell hvordan du har det, gjerne ved et brev (vi med lavt stoffskifte har jo både dårlig hukommelse og konsentrasjonsvansker så da kan det være greit å skrive ned det vi føler ). Min fastlege har aldri brydd seg mye om stoffskiftet mitt før, men nå tror jeg han forstod hvor viktig det er!

Det hele endte med 4 ukers sykemelding (noe som kanskje kunne vært unngått hvis jeg ble behandlet i juni, men man skal ikke gråte over spilt Levaxin :twisted: ) og en lovnad om at jeg skulle få ta så mange stoffskifteprøver jeg bare ville (og det er jo ikke verst bare det!!)

Send brevet til legen din Happybody (hvis du ikke allerede har gjort det) - ingen kan unngå å skjønne alvoret i et slikt brev!

Stor klem fra Lilje