Takk for det!
Jeg er enig med deg i det på tross av min gastroskopi-angst! Jeg har nylig vært hos endokrinolog og det var så forferdelig fælt å sitte der og prøve å overbevise en fyr som på forhånd hadde bestemt seg for at jeg var en deprimert hypokonder. Det viktigste er å stå på sitt tror jeg, og bytte lege hver uke hvis det trengs.

Jeg har skrevet brev til fastlegen min jeg (skrev hva jeg følte om situasjonen og la ved "bibelen" av Egil Haug og et par andre artikler) og la det i postkassa til legekontoret med godt mot, men nå i etterkant har jeg begynt å angre litt. "Tenk om han blir sur og fornærmet" tar jeg meg selv i å tenke. Heldigvis fant jeg tilslutt ut oppi det tåkelagte hodet mitt at hvis han blir sur så sier jeg bare "Adjøss" og tar med meg symptomene mine til en annen lege. Hva skal vi med fastleger som ikke kan jobben sin? Legen min sa nemlig sist gang: "Jeg har ikke greie på dette med stoffskiftet". Og da er det vel bra for både meg og de andre hypotyreose-pasientene hans at jeg utvider stoffskifte-horisonten hans litt? Skal til han på onsdag så det blir spennende å høre hva han sier!

Nok om det og beklager avsporingen

Lilje