OK - et lite "nervøst sammenbrudd"

Legen ringte.
Måtte komme og ta blodprøve. Mage-tarm-spesialisten hadde skrevet til ham og jeg måtte da ta en blodprøve som suplement til resultatet av undersøkelsen. De hadde funnet noe...

Javel ja, ja det er jeg jo glad for da. Eller ikke glad for at de finner mer galt med meg, men glad for at de finner "beviser" når jeg selv lenge har visst at noe er galt. Ja, han forstod jo det.

Og så vil jeg forresten friskmeldes psykisk. Jeg vil friskmeldes fra det at jeg skal ha noen løsreven depresjon eller noe, de psykiske problemene jeg måtte ha har sammenheng med resten. Joda, og fysisk sykdom kunne gi psykiske utslag, sa han.

Som oftest en veldig grei lege....

Og så, glapp det ut av meg, har jeg hatt en forferdelig opplevelse med endokrinologen. Ã…, om jeg hadde vært der? Jo, fikk en plutselig innkallelse. Og det var ingen fornøyelse. Han virket grei til å begynne med, men så viklet han seg tydeligvis inn i det psykiske. Ja, de gjorde ofte det når de ikke fant noe på prøvene, mente legen (men han har jo ikke engang tatt noen prøver av meg....). Ja, men nå vil jeg friskmeldes, for noen av disse spesialistene henger seg på det psykiske med en gang. Men jeg får få en time hos deg så får vi snakke om det.

Litt shaky i stemmen ;)

Men funnet i magen (tynntarmen) var da: celle-forandringer på biopsien som kunne ligne på betennelse - forenelig med Cøliaki. Og da måtte jeg ta prøven. Blir engestelig når jeg hører ordet prøve igjen, for jeg har jo tatt en og den var negativ. Når da, lurte legen på. Noen år siden. Og jeg kan vel ha Cøliaki uansett? Vel, han mente at mage-tarm-spesialisten måtte avgjøre det. Men noe har de jo funnet uansett...

Men da har han uansett funnet hos meg: dårlig lukkemekaniske på mage/spiserør. Dårlig tømming av tarm, selv om jeg fulgte tømmeregimet nøye (og fikk vel diare i ei lita uke pga den dritten, samt veldige "luftsmerter?"), kunne indikere muligens noe galt med muskulaturen. Og nå noe som lignet på en betennelse. (Ã…ja, må forresten ikke glemme: han mente at jeg måtte være vant til store smerter og at han var imponert over hvordan jeg klarte undersøkelsen - ikke ofte jeg får høre slikt, så jeg får forsøke å suge det til meg.)

Jeg vrælte rundt her i 10 minutters tid etter å ha lagt på. Tror ikke det var fortvilelse over evt å ha Cøliaki, nei, det var nok mer lettelse over "beviser". Spesielt etter den fæle nedturen med endokrinologen.

Så vil jeg bare si til dere at hvis noen skal ta en slik undersøkelse: endoskopi, og har mulighet til å reise hertil på fritt sykehusvalg eller noe, så kan jeg da tipse om hvor jeg har vært: kort ventetid og veldig hyggelig lege og sykepleiere.