Tusen takk, Nora, for ditt interessante svar.

Jo, jeg har lest ting som fikk meg til å lure på om det ikke var en egen diagnose dette med svikt i flere hormonsystemer, eller flere autoimmune sykdommer, og jeg tror det heter poly- et eller annet. Mener jeg har sett det et par ganger.

Og det var nok med tanke på dette at jeg ble sendt til indremedisiner, han skulle jo se om jeg hadde lupus, som også er en autoimmun sykdom, og om det var lupus som gjorde at jeg fikk de andre autoimmune... Men nå hadde jeg ikke det. Så legen min er ganske snill og ganske flink, men han gir kanskje litt fort opp?

Psykiatri og psykopati, øh... jeg mener psykologi.... ligger ganske lavt i kurs hos meg nå. Det eneste jeg tenker på nå ang dette, er å få fjernet depresjon i papirene mine - en diagnose som er satt for mange år siden og som tydeligvis lyser som ei rød lampe når det kommer henvisning til en spesialist. Og jeg synes det er lite etisk av legen og sende denne informasjonen som ikke har noe som helst med dagens situasjon å gjøre. Om jeg er depressiv, så er jeg manisk-depressiv, men nok ikke i så sterk grad. Og dessuten skal ikke en endokrinolog vurderere dette.

Amatører!!!

;) Takk, Nora.

(Ja, du, jeg fikk øye på ei brosjyre om pasientrettigheter på vei ut fra endo'en. Gjett om jeg tok den med meg da ;) ;) )

Ã…ja, du nevner reumatolog. Han jeg var til pga verkinga for mange år siden og som ga meg diagnosen kronisk smertesyndrom (fibromyalgi) og som ikke forstod hvorfor jeg ikke ble behandlet for stoffskiftet. Han behandlet meg også med høflighet og respekt. Da må jeg kontakte ham først før jeg spør legen om henvisning. Jeg tenkte forresten på ham når jeg hørte om muskelgikt og bløtdelsreumatisme, som kanskje ikke nødvendigvis er det samme som fibromyalgi? Har i alle fall tenkt at jeg må komme meg til en muskel-spesialist, men har ikke peiling på hva en slik heter (stillingsbeskrivelse).

Og jeg kom til å tenke på en ting til som endo'en spurte om. Om hvordan det var med appetitten. Jeg sa at den dessverre aldri hadde feilt noe, bortsett fra ca 3 uker de siste par månedene (reaksjon på Armour), hvor jeg ble så dårlig i magen m/kvalme m.m. og raste ned 5 kg (som nå er vel på plass igjen). Så hvis man er så deprimert, så mister man også matlysta. Har selvsagt ikke alltid så god appetitt, men aldri så ille at jeg ikke klarer å spise. Klarer jeg ikke spise, da er jeg nesten død ;) Så den dusten har ikke peiling.... Men altså, etter å ha spurt om en masse han ikke har noe med, så sa han jo at jeg hadde jo ikke noen typisk depresjon. Det kunne han bare spurt om i første gang, istedenfor å forsøke å fange meg i ord, så kunne jeg enkelt å greit ha fortalt ham at jeg er ikke deprimert, men fortvilet.

Oj, nå har du visst vært der igjen - med noe arabisk eller noe. Kor er tolken no, no du treng ham som mest?