Hm... lurte på turnuskandidat, men jeg husket ikke ordet. Fant han på noe videreutdanning i DK - hvis det er ham. Jaaaa, men de vet ikke hvem de har tenkt å kødde med, uansett! Skal bare ha i meg noe kortison eller noe, for å komme meg på beina, så skal de få igjen - hvis de ikke er snille! For nå har jeg fått nok! (Er så gal at jeg bare tok turen innom øyenlegen i dag, fikk fjernet litt av øyenlokkene i februar og det er litt ujevnt. Fikk komme inn med en gang. "Har jeg Sjøgrens?" - Papir-test. Ekstrem tørr i øyene, så han skulle skrive til legen, så måtte vi snakke sammen ang biopsi for videre utredning - sjekke for antistoffer. Så nå er jeg virkelig i slaget )

Takk for mange gode råd JS og Shanita Ja, de sanne ekspertene er de som har vært der selv... Er så dårlig på dagen, og må kjøre mange mil, og vanskelig å parkere - så det er nok vondt å unngå å bli stresset.

Skjønner at man bør være litt lur og spørre om det rette underveis, men med det kaos-hodet mitt, så er det ikke så lett. Babler i vei for å få sagt alt som jeg tror er relevant. Eller så tar jeg det helt med ro, og får kanskje ikke sagt det som er viktig. Vet ikke hva jeg bør si og hva jeg ikke bør si - egentlig - dessverre.

Hva kan være noen trygge spørsmål?

Og hvis jeg ikke skal tilbake? Rekker jo aldri å snakke om alt, har jo ufattelig mye rart. Hva skal jeg velge for å vekke ham?
"Hvis du ikke hører etter og tar de prøvene, så ringer jeg pasientskadeforeningen (eller ka farsken det er for noe), når jeg kommer hjem." ????

(Måtte faktisk true en lege ei gang for å komme til ei som reelt gjennomgikk en liten hjerneblødning. Kom han ikke, fikk han ta hele ansvaret. Gikk ikke lenge før han var der. Men jeg har jo ikke slike tilstander, og ikke klarer jeg å bli like sint på egne vegne som på andres.... Lettere å forsvare andre, liksom.)