Den gangen var det jo spesialister i allmennmedisin som hevdet at lovens bokstav var "relevant spesialist" og at det relevante var gjenstand for tolking. Jeg fulgte ikke med til slutten på disputten, men forsto det faktisk slik at en allmennspesialist ansås som relevant spesialist.

Jeg forsto jo tryggheten lå i at udiskutabel spesialist sto for ordineringen, og spurte på Aker, men der avslo man støtte til en slik sak.
De kjente jo ikke meg slik, og jeg vil påstå at min allmennpraktikker er mer spesialist på meg - nå, etterhvert allfall. Min lege ser klart framgangen og stiller seg - nok undrende - på min side.
Hvor langt legen vil gå vet jeg jo ikke, men har skriftlig git uttrykk for observasjoner.

Man var forøvrig heller ikke intressert i den faglighet som lå i at de lånte armen min etter et par år på Armour.

Så er det jo direkte vranglære å innbille seg at dette er til hypofysekontroll - slikt kan en jo bare le av. Særlig når dette har null praktisk betydning for saken. Hypofysen kontrolleres jo av andre hormoner.
Men en kan jo bedømme det faglige nivå som avslår søknaden.

Bivirknigslista har jeg prøvd å komme på, men man avslår med begrunnelsen at dette ikke er bivirkninger av produktet Levaxin.
Det samme kan man jo se av fagdommers uttalelse.

Jeg forstår heller ikke at de argumentene som trygderetten bringer inn i saken er relevante i det heletatt.
Det som er relevant for saken er om jeg har det bedre på Armour - og det tror man meg ikke på !
Jeg klarte ikke å overbevise dem at jeg har det bedre - - - men de så meg heller ikke før, ei heller tror de på noen som gjorde det.
sådaså

Hvorfor saken måtte avslås ?
Det ville jo knuse argumenter langt inn i det innerste legeriet - og det kan man jo i anstendighetens navn ikke gjøre ......

Ny sak ?
Man har jo noen faglige utsagn å knuse her da, og det skulle ikke være for vanskelig. Som Nora antar jeg at noen med spesialistordinasjon i orden har best sjangs.