Stakkar, stakkar, Shanita

Jeg forstår deg så godt! Og jeg er absolutt enig i at du har fått kvoten din. Dessverre blir ikke gleder og forbannelser likelig delt ut blant oss mennesker. Vi får se om vi kan hjelpe oss selv og hverandre, i slike tilfeller ;)

Helt enig i det med trettheten og verkinga. Og hadde en enda hatt masse overskudd, så hadde en taklet verkinga så mye bedre - det kjenner jeg når jeg en sjelden gang har en tålig god dag. Og man blir helt utslitt både fysisk og psykisk ja...

Paralysert er helt riktig (kan heller ikke tenke eller snakke som du sier). Man kan ikke om man aldri så gjerne vil. Før kunne man nok, men ikke lenger. Det er dette med å mobilisere krefter, er det noe å mobilisere av, så kan man. Er det tomt, så kan man ikke. (Binyrene?)

Hadde det også slik som deg før: Ble fort sliten, men etterhvert helt gåen t.o.m. rett etter at jeg endelig hadde stått opp og våknet til.

Det er skremmende og utmattende!

Vi må se om vi kan gjøre noe ;)

Har du forsøkt med progesteronkrem som skal stimulere til dannelsen av kortison? Eller hydrokortisonkrem som skal gi binyrene litt hvile, slik at de lettere kan produsere selv resten av døgnet? Jeg bruker en av disse nesten hver dag, det hjelper meg i alle fall litt uka før menstruasjon, men jeg kan ikke si noe om langtidsvirkninger enda. Og med dine tarm-problemer så tar du vel store doser med vitaminer? Kanskje spesielt B-vitaminer? (Altså jeg er bare en amatør på dette, vi får håpe en av guru'ene her inne slår til...) Spis mye C-vitaminer, også for å begrense forkjølelse og dermed skåne systemet for ytterligere belastninger.

Har du indre skjelvinger? Spesielt ved anstrengelser? Kaldsvetter du?