Egentlig er ikke pillene problemet. Det er vel mer det som sykdommen fører med seg. Føler jeg bare leser negativt og at det er mye man går glipp av. Jeg har drømt om å gå gravid og få barn siden jeg var ung, og kan ikke tenke meg å ikke få gå gravid. Er fortsatt student, så jeg finner ikke ut av om jeg kan bli gravid før om en stund, så tankene surrer jo nå.

Når pillene bare gjør meg godt og jeg føler at kroppen har det fint og humøret er ok så er det ikke noe problem. Tankene kommer når jeg sover 11 timer hver natt, ikke orker å gjøre lekser eller oppgaver og ikke får lest en eneste side av pensum mens eksamen nærmer seg dag for dag. Burde vært tilrettelegging for de med lavt stoffskifte, for det er mye vanskeligere å være student nå....