Nå er jeg lei av denne sykdommen. Lå i senga igår kveld og fikk ikke sove, lå bare å tenkte på at jeg mest sannsynligvis har en sykdom som vil følge meg resten av livet og at jeg alltid vil måtte ta piller. Til og med på pillene spørs det om livet kommer til å bli helt normalt.

Mange spørsmål som surrer... Kan jeg bli gravid, kommer jeg til å miste barnet, kommer jeg til å få kontroll på humøret igjen, kommer kjønnsdriften til å holde seg oppe, klarer jeg å holde på typen selv om jeg kan være vanskelig å ha med å gjøre... så utrolig mange ting..

Huff, syt og klag.. sorry...