Hei, jeg har akkurat meldt meg inn her på forumet. Jeg har tatt levaxin i 5 år nå, men har egentlig ikke villet akseptere at jeg har diagnosen lavt stoffskifte for meg selv enda. Nå har jeg for første gang bestemt meg for å virkelig sette meg inn i saken og spørre dere som har mye mer viten og erfaring enn meg. Håpet er at jeg kan falle til ro og få svar på min tvil. Her kommer fakta om meg:
Fikk diagnose i 2002, var egentlig tilfeldig at ble oppdaget. Alltid vært mye plaget av cyster på eggstokkene og i den forbindelse ville jeg sjekke hormoner hypofyse osv. Legen tok stoffskifte av meg og dett var dett. På det tidspunktet var jeg akkurat blitt gravid. Mine verdier som jeg vet var da;
TSH på 3,3 og de fant positiv anti tpo på 289
Da jeg var gravid satte de meg på levaxin med en gang. Legen snakket endel om at det kanskje var mulig jeg ikke ville trenge det etter fødsel.
Det gikk ikke, fikk da beskjed om at grunnet antistoffer måtte jeg gå på det resten av livet. Så, etter fødsel har jeg vært til blodprøver hver tredje måned. Det var veldig vanskelig å finne min riktige dose, den fløy opp og ned i over 3 år. Først siste året nå har jeg ligget på samme dosering.
I tillegg fant lege B12 og B9 mangel, ble satt på dette samtidig (trioBe)
Dette må jeg også spise livet ut..

Mine verdier ved siste kontroll nå var;
TSH 0,28
Fri T4 19
Fritt T3 4,3
anti tpo 159
Jeg går nå fast på 100 mg levaxin daglig.

Sånn, lang innledning. Mine store spørsmål er disse
1. Kan det ikke være slik at jeg hadde problemer med stoffskiftet grunnet graviditeten? Og at jeg nå ikke kan slutte er fordi tilskuddet av levaxin over lengre tid i seg selv har fått skjoldbrukskjertelen til å produsere mindre?
Eller er det slik som legen sa at mine anti tpo funn betyr at dette ville skjedd uansett og at sykdommen har ligget der en stund før jeg ble gravid også, når først antistoffene er funnet er det ingen vei tilbake..

2. Dette er vel det som gjør meg mest forvirret:
jeg kjenner meg lite igjen i mange av symtomene..
Jeg har ingen problemer med vektøkning, heller tvert imot. Jeg har alltid vært tynn, nesten undervektig. kan spise absolutt hva jeg vil uten å legge på meg et gram (og tro meg jeg spiser min gode andel
Fryser: ja så absolutt har alltid vært en frossenpinn, men nå har jeg jo også null polstring.
Hjertebank, dette har jeg vært plaget av i mange mange år. Får skikkelig høy puls og hjertet galopperer avgårde gjerne opptil to ganger daglig. Har lært meg å leve med disse anfallene men de er veldig ubehagelige. Har sjelden hvilepuls, det går vel heller på høygir.
Mensen er som ei klokke, ikke mister jeg hår, niks forstoppelse,stemmen vanlig
Kan ellers nevne at jeg ofte blir beskylt for å ha blitt født med et ekstra gir. Jeg har mange mange jern i ilden og fyker rundt nesten hele tia. Driver to selskaper med mange ansatte i tillegg.
Poenget mitt er at jeg kjenner meg mye mer igjen i symptomene på HØYT stoffskifte.
Når det er sagt, er det jo ikke slik at symptomene er like for alle. Det er noen der jeg så absolutt kjenner meg igjen i;
søvnproblemer (på den annen side er jeg overarbeidet med mye tungt ansvar i jobb)
glemsk og konsentrasjonsproblemer er vel kanskje det jeg merker mest.
Det føles av og til som jeg ikke får ut ordene jeg ønsker og si, vanskelig å forklare men bruker å si det er som om jeg er har dysleksi i munnen
Enten husker jeg ikke ordet eller så kommer det ut på en helt forvrengt måte.
Det siste er at jeg har blitt skikkelig plaget med synet de siste to årene. vært hos tre forkjellige optikere og øyenleger men ender hver gang opp med alt fra supersterke briller til neste gang å få beskjed om at jeg ser som en ørn. Det svinger nemlig, fryktelig irriterende.

Jeg lever nå enda i den sikkert naive tro på at jeg sikkert kan kutte medisinen på et tidspunkt.. På den annen side kan det rett og slett være at jeg er litt for sta for mitt eget beste og at jeg burde begynne å lytte bedre til kroppen min før det er for sent. Min lege har advart meg allerede for tre år siden på at nå går du på veggen snart. På den annen side har det ikke skjedd enda og nå er det gått tre år

Uff, dette ble laangt og omstendig. Første gang jeg skriver om dette, hoppet bare brått i det og skriver mens jeg tenker så mulig litt rotete fremstilt.

Håper noen av dere finner mening i det jeg skriver og kan sitte på svar som kan få noen av spørsmålene mine til å falle på plass. Ville sette veldig stor pris på det!