Joda, jeg er skeptisk. Hodet mitt er skeptisk og vrir og vrenger og skal ha alt til å henge i hop på en logisk måte. Det er litt kinkig med de greiene her.

Jeg sakser fra et annet forum jeg postet på (hvis du har lest det før vet du hvor du har truffet meg...)

Delurking.
For ikke-nerder betyr delurking at man kommer ut av skapet, slutter å bare lese og begynner å delta.

Jeg er vært innom forumet flere ganger de siste årene, og har omsider laget meg et nick, uten at det trenger å si så mye om meg.
Tvertimot ville jeg si at ordene "sosial nerd" kanskje sier litt mer.

Data er både yrke og hobby, og man kunne kanskje tro at det krasjer litt med temaene på forumet her (derav nicket).
Og det gjør det forsåvidt også, og indikerer at man er logisk og realistisk anlagt. Og det er jeg. Men det ene utelukker ikke det andre, og en rekke rare opplevelser gjennom årene gjør at jeg befinner meg bl.a. her.

Fremdeles skeptisk, egentlig tror jeg ingenting før jeg ser det, og en av tingene jeg har fått beskjed om å gjøre noe med er kravene mine om å forstå alt mulig ned til minste detalj: av og til må man bare akseptere at sånn er det, at ting skjer, uten at jeg alltid kan kreve å forstå eller få vite hvorfor. DET er vanskelig, det! Men jeg jobber med saken.

"Min greie" i forumsammenheng er healing. Jeg hadde en kollega i 10 år uten å vite stort annet om ham enn at han er en hyggelig fyr. Så begynte ryktene å gå, og jeg sa til ham at "hør her, jeg hører rykter sånn og sånn om deg, vil du fortelle hva som foregår?"
Og det ville han. De neste tre årene snakket vi masse, jeg stilte alle de kritiske spørsmålene man kan tenke seg og noen til. Underveis fant han ut at jeg var klar, og brukte 20 sekunder på "overføring" fra hendene sine. Så kribler det, da... Både i tide og utide. Først bare i hendene, så i føttene, så i bena og av og til i hele kroppen.
Men så tenker jeg at hvis noen forteller meg ofte nok at jeg har vondt i høyre kne, så får jeg vondt i høyre kne... Tankens makt er stor, placeboeffekten er høyst reell hos de fleste. På den annen side: kan det hjelpe spiller det jo ingen rolle hvorfor. Same shit, new wrapping.

Så har jeg tatt Reiki-kurs, og er såkalt master. Uten at jeg føler jeg har noe å lære bort.
Men jeg øver av og til, mannen er overbevist, sønnen ber meg gjøre "de derre greiene" om han har vondt noe sted. Et par venninner og nærmeste familie vet om det, utover det ingen. Ingen kolleger, ingen utenfor min lille krets. Og nå her.
For jeg, som er så saklig og logisk i de fleste sammenhenger, kan liksom ikke forbindes med dette her. "Healing? Du?!?"

På tross av resultater av øvelsene er jeg skeptisk: tro kan flytte fjell, suggesjon vet vi lite om, og hvem er vel jeg, som skal kunne gjøre slikt?

Uansett utfall videre er nok ikke Reiki min greie, symboler og ritualer tiltaler meg ikke, jeg skjønner ikke helt hva jeg skal med dem, for når jeg drar igang skjer ting aldeles uten. Eller ikke i det hele tatt.

Men når det gjør det kribler og koker det, det blåser kald bris så jeg trekker for gardiner og puster i oppoverbakke med nesen i sky for ikke å kjenne pusten min inni hendene som til og med befinner seg med håndflaten vekk fra nesen, og det ganske langt ned også. Man har da armer, som folk flest, og det er stykke fra nesen til hendene.
Det napper i fingrene sånn jeg bare må holde hendene der litt til, til det slutter å blåse og nappe.

Jeg har fått gjort et par readinger av andre folk som skal være flinke, og jeg fikk jo litt å tenke på. Det rareste er at samtlige tre, altså de to jeg kjøpte reading/kanalisering av og kollegaen, alle sier veldig mye av det samme, i detaljer. Og det synes jeg er litt skummelt... Jeg beskyldte først kollegaen min for å han snakket med dem på forhånd, men han bedyrer at han ikke har gjort det. Og jeg må bare tro ham, for enkelte av tingene har ikke jeg fortalt ham heller.

Så var det dette med å tro på seg selv, tro at man kan, tro at slikt går an og sikkert hele regla som de fleste har vært igjennom.

En venninne, skeptiker av de store, lot meg få øve på henne. Jeg vet hun har vondt i den ene skulderen etter en ulykke for lenge siden, men det nappet i fingrene over den andre. Jeg sa det, og hun mente det var feil, der hadde hun aldri vondt. Så jeg tok vel feil, tenkte vi.
To uker etter var hun til røntgen av hele skulder- og ryggpartiet pga vondt etter skaden, og hun ringte når hun hadde fått resultatene: den ikke-vonde skulderen var full at forkalkninger pga feilbelastning som skyldtes den vonde...
Så fikk vi litt å tenke på begge to.

For dem som kjenner meg eller kollegaen er jeg ikke videre anonym nå, det får stå sin prøve. Men jeg ønsker altså ikke å åpne skapdøren helt riktig enda. Bare så det er sagt.

Og foreløpig har jeg landet på at alt dette slett ikke er noe hokus-pokus, trenger ikke å hete verken det ene eller det andre eller gjøres sånn og slik. Jeg tror vi snakker ren, fysisk energi, som vind eller lys eller pust, som vi bare ikke har funnet "på ordentlig" enda. Ren fysikk, som alle har og alle kan bruke bare man lærer hvordan eller blir oppmerksom på den.

Dette ble langt, lenger enn jeg hadde tenkt og enda har jeg mer på lager, men det får holde for nå. Det var altså meg - med skapdøren på gløtt.