Takk for tilbakemeldinger dere!

Jeg vet ikke hva som er verst jeg... De ilende smertene i fingre og tær kan til tider være grusomme, men som oftest er smerten ikke verre enn at jeg klarer å leve med den.

Muskelaturen derimot... ja.. det er en annen sak. Jeg er så trett i musklene og det verker konstant. Jeg husker den gang jeg var frisk og kunne trene... Da var den følelsen bare deilig. Da visste jeg at jeg hadde brukt kroppen min skikkelig og kunne da sette meg ned med god samvittighet og nyte følelsen av å komme til hektene igjen. Nå er det bare en vond følelse. Jeg henter meg aldri inn liksom. Muskelslapphet og verking er 75 % av problemet mitt om dagen. Sammen med den lammende trettheten som Anne Ma beskriver, så er jeg jo ikke menneske.

Når det gjelder vit. D, Nora, så sier nå legen min at denne er helt fin. Det samme er kaliumen. Jeg skjønner ikke at kaliumbesparende medisiner kan ha vært årsak til at jeg hadde lavt kalium, men det er nå den beskjeden jeg har fått. Normorix Mite som jeg brukte da kaliumen min var lav er både vanndrivende og blodtrykksenkende og denne skal også være kalium besparende. Smertene er de samme, så ikke vet jeg...

Huff.. beklager at jeg syter nå, men kjenner at jeg er litt deppings om dagen. Har gått sykemeldt i et år nå og i ferd med å søke om rehabliteringspenger. Bare usikkerheten rundt å ikke kunne jobbe og det å få mindre lønn er nok til å vippe meg av pinnen for tiden. Vil jo bare tilbake til det normale livet jeg en gang hadde. Føle at jeg er en del av samfunnet igjen, men merker at jeg isolerer meg og at jeg faktisk føler meg veldig ensom. Har en familie som stiller opp jeg. Det er ikke det som er problemet. Er vel bare at det er begrenset hvor mye man kan klage og syte til de nærmeste også.

Hvor mange av dere klarer å jobbe med dette her? Skjønner ikke at noen takler jobb slik som jeg føler meg...


Shanita