Ja, på en eller annen slags annen test - ikke en "standardisert" en ;)

Se her:
Thyreoideahormonenes virkningsmekanisme
Thyreoideahormonene virker ved å binde seg til spesifikke kjernereseptorer (1). Reseptorene har høyest affinitet for trijodtyronin, og på molar basis er trijodtyronin 5 - 6 ganger mer potent enn tyroksin. Tre ulike typer av thyreoideahormonreseptorer er kjent - α 1, beta 1 og beta 2. Konsentrasjonen og vevsfordelingen av de ulike reseptortypene varierer, og i tillegg har de ulike typene forskjellig affinitet for trijodtyronin. Dette forklarer hvorfor kroppens organer har forskjellig følsomhet for virkningene av thyreoideahormonene.

Thyreoideahormonreseptorene er transkripsjonsfaktorer som binder til regulatoriske områder på målgenene. Når trijodtyronin binder til reseptorene, fører det til endret mRNA-syntese og deretter til endret proteinsyntese, og slik formidles thyreoideahormonenes cellulære virkninger.
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_L ... _ID=520952

Ikke at jeg skjønner særlig mye, men.. De har jo funnet ut av at det finnes spesifikke kjernereseptorer, altså må det jo kunne måles på noe vis. Og at "tre ulike typer av thyreoideahormonreseptorer er kjent" - de tre må de da også kunne observeres på noe vis. Og at "konsentrasjonen og vevsfordelingen av de ulike reseptortypene varierer" beviser jo også noe målbart.

Men hvordan/på hvilken slags test kan vi måle dette? Og hvis reseptorene er tette - kan de da åpnes igjen på noe vis? Eller må vi ha thyroxin "intravenøst" (hva blir det - intracellulært? ;) ) i cellene, hvordan skal det liksom gå til? Et enzym til å åpne - er det det som skal til? Og kan det være T2, T1 eller T0 som er dette enzymet?