Jeg syntes ikke det var noe morsomt i det hele tatt. Tvert i mot, men det gjenspeiler vel litt av hva de fleste av oss opplever i hverdagen når vi skal forsøke å fortelle hvorfor vi ikke orker det ene eller det andre...

Vi ser jo så friske ut...

I mitt tilfelle kan de ikke såre meg lenger. Og det er jo fantastisk befriende da!! Jeg bare går min vei. Tabben min er jo at jeg i det hele tatt nevner at jeg sliter med diverse vedr denne sykdommen, men av og til er det uunngåelig..

Og hvor mye skal man finne seg i? Og hvor lenge? Og hva gjør man med det? Jeg jobber med saken og kaster bare ut noen spørsmål "i løse luften"?

Kanskje Sonja kan flytte disse siste innleggene og lage en ny tråd så vi ikke ødelegger for ninus her? Eller kan jeg gjøre det selv? I tilfelle trenger jeg hjelp...