Viser søkeresultater 11 til 20 av 27
-
22-11-06, 12:07 #11
Uff så leit.
Kanskje menn finner seg i kortere sykdommer men ikke takler når det varer...
Bruk nettverket ditt, familie og venner. Det er ikke så lett når man er hypo, verden blir liksom så liten...og fortell legen hva som har skjedd.
nora
-
22-11-06, 12:52 #12
-
22-11-06, 17:27 #13
STOR TRØSTEKLEM
Dette var ordentlig leit for deg og barna.
Du spør om han er egoistisk og det må jeg si jeg syns han er. Kanskje kommer det av at han ikke helt forstår sykdommen din, noe jeg i perioder opplever hos mine nærmeste. De sier de forstår men viser det motsatte. Det er vel vanskelig med det som er "usynlig".
Som andre her nevner åpner også dette muligheter for at du kan få det bedre når du ikke er omgitt av ham som ikke forstår.
Med de beste ønsker om en bedre fremtid for deg. Stå på dette klarer du.
-
22-11-06, 20:09 #14
Uffamei..dette var trist, samtidig som jeg undrer meg: syk siden august, det er 3 mnd det, da synes jeg tålmodigheten var noe liten.
Det er jo ofte mange sammensatte problemstillinger i et ekteskap, så det kan jo være som andre stiller spørsmål ved her, dråpen liksom.
Jeg har også fryktet dette i mitt forhold, men møtt forståelse hele veien.
Jeg sover mye jeg også, slurver med husarbeidet, og overlater datteren mye til mannen min.
Det han sier til meg er:det er ikke så farlig med rot,så lenge det er god stemning her hjemme.
så det er hovedprioriteten hos oss.
jeg er gretten til tider jeg også,da sier han som regel:gå og legg deg litt du.
Vansklig tid du er i nå, slike påkjenninger er rett og slett jævlig midt oppi sykdommen, men kanskje mannen din ikke helt forstår at alt i deg ikke er viljestyrt.
Er enig i at dere skulle pratet med noen sammen om dette med stoffskiftet, og hvordan det påvirker deg.
Jeg lærte engang en ting av ei veninnde.Hun sa:bruk folk til det di er gode til.
Det hun egentlig mente var:bruk forskjellige mennesker til forskjellige ting.
jeg snakker ikke da om å bruke mennesker i negativ forstand.
Kanskje dere forlengst har hatt behov for litt voksentid sammen, og ikke brukt nettverket til barnepass osv?
Ikke vet jeg, men jeg skjønner at du har det kjempevansklig nå og jeg føler med deg.Jeg føler at jeg må følge nøye med på ting og tang selv, legen gjør lite uten at jeg pusher på han. Jeg må liksom SELV fortelle hva jeg vil han skal gjøre...
Jeg må selv påpeke avvikene osv, dette gjør det litt vansklig å stole på legen, for JEG går jo til HAN for å bli trygget på sykdommen.
-
22-11-06, 21:52 #15
stor trøsteklem til deg
jeg håper det ordner seg til det beste for deg å barna:tenker ofte på det selv... klem tol deg
s-thyrorgl.antistof 3000. s-ths: 2,55 knutestruma 2006 39 ml... betennelsestruma. Jeg har struma, knutestruma i halvekjertelen og svulster i den andre halvdelen.
-
23-11-06, 19:29 #16
hei til dere alle
Mange takk for alle gode svar, di varmet en sliten kropp
det er nok di siste 3mnd som har vært værst for oss alle, er nok som alle andre mennesker syk eller ikke syk ikke helt perfekt og i ett samliv går det opp og ned. Men nå har noen dager godt og livet er ikke blitt bedre, var hos legen i går, (atteren gang) og kom ut met no innsovnings piller og såkaldt lykke piller og en lapp om at en ny time er om 2 uker.
Har tilbudt min mann om å ta inn en tredje person som samtale partner og det var egentlig i boks. Hadde time i morgen , men det ser dårlig ut nå.
Må få sakt at mannen min (bruker min ennu) gikk på en smell her i rom jula d ble sykebil, sykehus og politi og ett ødelagt nærmiljø (venner,naboer) men jeg sto han av fikk han på fote etter 4-5mnd, selv om jeg sjøl begynte i ny jobb 17jan, Og da hadde /er ennu vært ufør og ikke i arb siden 1993!!!!! Og fy f.... det var ikke lett :(
Men nu skal jeg stoppe og taste før tastaturet blir helt tåre vått og ubrukelig.
MANGE TAKK TIL DERE ALLE SOM GAV MEG MASSSSSE TRØST
For å endre signatur: Du må gå inn på "Kontrollpanel" i menyen øverst her, og derfra velger du "Rediger signatur" i venstremenyen.
-
23-11-06, 20:59 #17baremei Gjest
Du var der for ham og hjalp ham å stable ham på beina når det stormet som verst, og når det røyner på for deg stikker han så fort?
Kan hende er det for tidlig å tenke tanken enda, men kan det hende at du har det lettere og kanskje bedre alene med barna?
Har du unnet deg gleden av å knuse noe? *ondskapsfullt flir*
-
23-11-06, 21:38 #18
Kanskje sykdommen hans var mer synlig? Det er ikke greit for oss som har en usynlig sykdom.
Han burde absolutt ha stilt opp for deg syns nå jeg da.
Håper at det kommer noe godt ut av samtalen dere skal ha.
Masse klemer fra meg.
-
23-11-06, 21:52 #19
Re: trenger litt trøst
Ja, vi er visst det. Jeg dro på ferie i syden med ei jente som jeg var sammen med. Slutt når jeg kom tilbake. Der nede var vi enig om at 1 uke var altfor lite. Når jeg var kommet hjem sa hun at det var MER enn nok. Jeg prøvde gang på gang å si hvordan det var. Prøvde å forklare min merkelige oppførsel. Ingenting går inn. Det er kun den "normale verden" som gjelder og alt som ikke de kjenner til er enten løgn eller så er det et tegn på at vi er deppa. Alt kan forklares med at vi er deppa. ALT! Jaja. Bra hun er borte. Hun var ikke god nok for meg uansett.
Opprinnelig skrevet av marimat
For øvrig ikke pent sagt av gubben din at du måtte oppføre deg som en voksen osv. Jaja. Vanskelig å si. Jeg vet jo ikke om deres forhold og frustrasjoner, men det høres ut som om han har gitt opp altfor lett og ikke prøvd å forstå hvordan det er.It's nice to be important, but it is more important to be nice! (eller et eler annet slikt)
-
25-11-06, 15:30 #20
hei på alle dere
siste nytt fra meg er følgende:
Dro til bodø for å ha samtale med gubben men han dukket ikke opp (ikke uventet). Sånn ca kl 13 ringer han meg, og da var jeg i skikkelig jule form handel, det endte med at jeg satt midt i ett kjøpesenter å stri gråt, måtte rømme til nermeste toalett , og der ble jeg sittende i ca 4t. Fikk helt kolaps måtte til slutt ringe fast legen for og få hjelp, jeg klarte ikke å gå. puste normalt og tårene rant som en stri foss, Det endte med at ambulansen kom og hentet meg. og fy f.... fikk hjelp av dem til og gå fra 4 etage og ut til bilen, (så om noen så noe merkelig i glasshuset i går, så var det bare meg) en venninne av meg ringte gubben, han kom men det var heller til det værre og ikke ble han med til legevaka heller.
Ble sittende på legevakta i noen timer fikk 5 ord fra en lege og 1valium med beskjed: du kan gå hjem!!!
Hjem??? og der sto jeg i bodø by på kvelden uten transport hjem (ca 20mil til meg, hadde kommet med hurtigbåten og all transport var ferdig for dagen) samme venninne som ringte gubben ringte akutten på sykehuset og forklaret situasjonen og jeg møtte opp der var helt knust, men møtte den hyggelige damen. Hun ga meg drosje rekv. sånn at jeg kom meg hjem og kunne bare si at helse norge er helt på tryne, sende hjem folk som knapt kan ta vare på seg selv!!! Så i natt i 2tiden kom jeg da meg hjem sliten og fustrert.
Fikk sånn etterpå tanker, hva om jeg hvar sånn sjølmordskanditat????
eller ikke hadde hatt en sånn fantaskisk venninne, hva da????
Sånn dett var dett.
Idag har jeg begynt og bytte soverom, all gubbens klær er i søppelsekker
jeg skal inn på datteren min sitt rom og hun skal inn på det som var våres
Så forhåpentligvis så kan jeg sove i senga i natt og ikke på stua som jeg har gjort den siste uka
OG JA JEG HAR HATT SÅNN KNUSE TING TID OG RIVE OG BRENNE TING TID......helt DEILIGFor å endre signatur: Du må gå inn på "Kontrollpanel" i menyen øverst her, og derfra velger du "Rediger signatur" i venstremenyen.
Lignende tråder
-
Tenk om du ikke fikk lov å klemme barna dine
Av Vigdis i forumet Biblioteket / Diverse artiklerSvar: 1Siste melding: 27-05-13, 19:39 -
Barna med lavt stoffskifte
Av Siven i forumet Stoffskiftesykdommer hos barnSvar: 9Siste melding: 29-12-09, 08:48 -
Barna i behandling
Av Lulu i forumet Stoffskiftesykdommer hos barnSvar: 4Siste melding: 04-12-09, 08:20
Svar med sitat
Bokmerker