Uffamei..dette var trist, samtidig som jeg undrer meg: syk siden august, det er 3 mnd det, da synes jeg tålmodigheten var noe liten.

Det er jo ofte mange sammensatte problemstillinger i et ekteskap, så det kan jo være som andre stiller spørsmål ved her, dråpen liksom.

Jeg har også fryktet dette i mitt forhold, men møtt forståelse hele veien.
Jeg sover mye jeg også, slurver med husarbeidet, og overlater datteren mye til mannen min.

Det han sier til meg er:det er ikke så farlig med rot,så lenge det er god stemning her hjemme.
så det er hovedprioriteten hos oss.

jeg er gretten til tider jeg også,da sier han som regel:gå og legg deg litt du.

Vansklig tid du er i nå, slike påkjenninger er rett og slett jævlig midt oppi sykdommen, men kanskje mannen din ikke helt forstår at alt i deg ikke er viljestyrt.
Er enig i at dere skulle pratet med noen sammen om dette med stoffskiftet, og hvordan det påvirker deg.

Jeg lærte engang en ting av ei veninnde.Hun sa:bruk folk til det di er gode til.

Det hun egentlig mente var:bruk forskjellige mennesker til forskjellige ting.
jeg snakker ikke da om å bruke mennesker i negativ forstand.
Kanskje dere forlengst har hatt behov for litt voksentid sammen, og ikke brukt nettverket til barnepass osv?
Ikke vet jeg, men jeg skjønner at du har det kjempevansklig nå og jeg føler med deg.