sånn nu har det skjedd det som jeg i hele høst har frykta. Søndag dro gubben fra meg og barna, med di ordene : jeg flytter ........

Og jeg sitter her i sinne sinne sinne og ennu mer sinne. Lurer på om vi som har stoffskifte er så grusome og leve med når man er dårlig. Jeg har vært veldig dårlig siden august , sovet mye grusome humørsvingniger lite ork i huset eller ingen ting. Har til tider ikke klart og stå opp for og få barna på skolen til rett tid, ikke klart og få middag på bordet. ikke fylt opp kjøleskapet, eller fått klærne ut av vaskemaskinen, sånn i det hele har hatt det jævlig og har det ennu mer javlig i dag.

Den eneste begrunnelsen gubben gav meg var, at nok er nok og at jeg måtte begynne og tenke og begynne og oppføre meg som normal voksen!!!!

Skal til legen i morgen for og få noe og sove på og evnt noe å roe hele kroppen min på. Ellers så kommer jeg til og rasere hele huset i sinne. Har pakket alle hans personlige ting og satt det ut i utboden...
Er jeg små rar eller er han en egoist uten like?

Dette var godt og få skrevet ned og ennu kunne jeg ha skrevet mer, men dette får holde for denne gang