Tusen takk for svarene - jeg har gått (egentlig ligget) og ventet på svar hele dagen og ble så glad for å se 2 svar nå

Er binyretest det samme som nyretest? Jeg har nemlig normale lever- og nyreprøver som ble tatt for 4 uker siden, men vet jo ikke om det er annen type blodprøve for BInyrer, vet dere det? Bør jeg foreslå for legen min igjen å kutte ned på dosen til det jeg var før jeg i det hele tatt begynte å øke den i august? (før jeg i det hele tatt følte meg dårlig?) Eller er det bedre å ta binyrebarkhormon i tillegg?

Jeg har i disse 5 årene alltid ligget på en TSH mellom 3-4 og FT4 mellom 12-16, men har stort sett alltid taklet jobb, trening og sosiale aktiviteter og følt meg noenlunde normal. Har heller aldri fått høre av fastlegen at verdiene mine har vært et problem før hun som nå behandler meg syntes noe helt annet.

Jeg har hatt et vanvittig emosjonelt stress de siste 2 årene, spesielt det siste halvåret og vært gjennom mye tungt, men har alltid vært en optimist og følt at jeg kommer sterkere ut av ting uansett hva som skjer og hvor hardt det er der og da.

Har hele livet spist veldig mye grovbrød (3-4 skiver om dagen), og hver uke minst 1-2 ganger pasta/ris. Men spiser mest kylling (prøver spise fisk minst en gang i uken) og har prøvd å øke grønnsakinntak i det siste.
Merker sterk salthunger, den har jeg alltid hatt de siste årene, men spesielt mye de siste ukene. Ikke så mye søthunger, spiser ikke noe særlig snop.

Før jeg økte til 100mg var TSH 0,81 og FT4 17,5. Så lave verdier hadde jeg aldri når jeg følte meg frisk engang. Det rare er at antistoffene var påvist før jeg ble dårlig og økte dosene, så det kan være at jeg har hatt det lenge også siden det ikke har blitt tatt prøver av før.

Synes dere fortsatt at det høres ut som binyresvikt?

Tusen, tusen takk for svar - jeg har grått mye i det siste da jeg føler at jeg har "mistet" helsen min og meg selv på en måte og blir litt redd for at det skal vedvare. Og jeg synes så synd på dere som har opplevd dette og jeg er så lei meg for at folk rundt (helst de nærmeste) hele tiden tror det har noe med depresjon å gjøre eller at jeg innbiller meg slappheten - og jeg som alltid har vært den som kommer meg på trening fordi jeg liker det så godt, kommer meg ikke avgårde, men ikke fordi jeg ikke vil, men fordi kroppen klarer ikke turen til treningssenteret engang.

Etter å ha vært her inne, så gråter jeg også på vegne av alle dere som har og har hatt denne kampen for å bli tatt på alvor - helsevesenet i Norge må man være frisk for å takle, det har jeg opplevd gjennom mye helseproblemer (andre) både egne og de nærmeste som man har måttet hjelpe. Du har maks 10 min. hos legen til rådighet før du blir slengt ut igjen...hva klarer man å gå igjennom på 10 min. når en har mye historie som kan være viktig for en diagnose?

Takk igjen for at dere tar dere tid