Hei cat

Jeg har vært på medisinsk rehablitering i ca 11 måneder nå. Jeg hadde vært sykemeldt i 1 1/2 år før diagnosen ble stilt. Jeg hade store planer om å prøve meg nå, men etter en periode med en del aktivitet ser jeg at jeg ikke kommer til å klare det :( Er lei meg for det, men kommer til å fortsette på rehablitering en stund til ja!

Jeg nekter å grave meg ned i ei grøft pga systemet. De er der for å hjelpe oss ikke omvendt. Legen min skjønner hvor sliten jeg er. Han fikk sjokk da jeg gikk ned i kjelleren for et par måneder siden. Gikk fra å være oppegående sliten, men smilende jente, til en gråtene skjelvende klump og det på bare 3 uker. Og det er bra å få vist han svakheten min også. Jeg har sluttet å bry meg om annet en det jeg føler at kroppen takler. Jeg er ikke bra og jeg tror gjerne det er på tide å snuse bort på kombi behandling.

Jeg gjentar det jeg har sagt til deg før; Sykemeld deg med god samvittighet. Du er syk, IKKE LAT!!! Det er OK å ta den tiden man trenger. Jeg spurte legen min om hva som var viktigst å være sosial eller å bruke alle mine krefter på å trene; Han tvilte ikke en gang: å være sosial er viktigst! Og du har ikke energi til noe annet enn en jobb som ikke gir deg annet enn smerter og sorg fordi du ikke er frisk nok. Du trenger glede og noe overskudd til å kunne være deg, og ikke en som alltid er på kanten med manglende energi!!

Svelg det sure eplet og tenk kun på deg og kroppen din en stund. Det er ikke verdens undergang å ikke være på jobb. Den venter på deg når du er frisk nok.

Klem til deg cat!