Nei, Yvette, dette er ikke et sidesprang, fordi mine søvnproblemer hører med til alt annet jeg feiler - det er jeg helt overbevist om.

Jeg har alltid vært våken på natta og trøtt på dagen. Før ønsket jeg meg lengre døgn på 26-30 timer, for jeg trodde jeg trengte lengre våkenperioder og lengre søvnperioder. Og da var det også slik at når jeg først sovnet, så kunne du brent ned huset rundt meg uten at jeg hadde merket det. Kunne også sovet mange flere timer i strekk enn normalt, hvis jeg hadde hatt anledning til det.

Hva gjør du for å holde ut søvnløse netter Stina?
Nei, jeg holder ikke ut. Før kunne jeg lettere finne på noe om natta (hvis jeg ikke måtte opp grytidlig om morgenen), men pga mye verk og jeg vet at neste dag blir grusom, forsøker jeg å hvile så mye som mulig og håper på å sovne.

Kan sovne kl. 06-07-08-09-10 som oftest. Nå forsøker jeg å komme meg opp i 11-tida. På det verste om vinteren og våren kan det bli kl. 14.00, hvis jeg da klarer å stå opp i det hele tatt den dagen pga utmattelse og smerter.

Nettene rett før menstruasjon "sover" jeg vel ingenting, bare slumrer. Noen ganger kan jeg sove som en stein opptil 10 timer de første par dagene av menstruasjon, men ikke alltid.

Mye plager meg om natta. Noen ganger kan jeg forresten sovne, men så våkner jeg igjen rett etterpå. Nevrolog sa at jeg fikk kramper når jeg sovnet og derfor våknet igjen - er det det som skjer? Så er jeg lysvåken. Alle triste tanker plager meg da. Alt jeg skulle ha gjort, alt som er vondt i verden. Smertene mine. Det er for varmt (nå). Ofte rister jeg av kulde. Folk går forbi på utsia og snakker. Biler kjører forbi. Kattene jamrer og hyler. De begynner med bygging og sjau kl. 07.00 om morgenen utenfor. Det regner og bråker, det tordner og bråker, vinden uler og hyler.

Uutholdelig.

Inn i mellom tar jeg mye medisiner, andre ganger ikke. Har jo tatt sovemedisiner i mange år, må ikke bli avhengig for da får jeg sikkert ikke flere + må avvendes. Er nøye på dette. Dessuten virker ikke sovemedisin mer enn et par dager etter hverandre. Utvikler utrolig raskt toleranse for denne typen medisiner. Men når jeg tar medisiner, så tar jeg mange, for da SKAL jeg sove. Noen ganger er jeg mer forsiktig, sovner, og så våkner jeg igjen. Dette er i grunnen bortkastet.

Vet ikke om jeg klarer å gjøre meg forståelig. Søvnen er altså blitt mye dårligere med årene, selv om jeg alltid har hatt forskjøvet søvnfase. Og jeg forstår det ikke når jeg ser at andre hypo'er sover så mye. Kan kun forklare dette med at det er flere enn en hormonkrig som ballerer i mitt indre.

Hadde kanskje fungert bedre om jeg kunne legge meg til å sove når jeg var i stand til det, men det er ikke lett slik som samfunnet er lagt opp - mange kontorer f.eks. stenger kl. 15.00. Men jeg kunne tenkt meg å starte opp ei kvelds-spaserer-gruppe f.eks. Har du lyst til å være med?

Og ja, til sist. Jeg har tatt Melatonin fast i mange år nå. Før kunne jeg snu døgnet trill rundt. På det verste la jeg meg kl. 12.00 på dagen og sto opp kl. 18.00 på kvelden (om vinteren altså), så dette hjelper bittelitte grann.