Jeg blir altså bare ikke bedre... Eller klokere... På noe som helst. (Bortsett fra at jeg nå på denne tida og ut over høsten langsomt pleier å bli litt bedre fordi vi nå hverken har mye kulde eller varme - jeg tror det er derfor.)

Så og si helt søvnløs. I natt tenkte jeg: Hvorfor har hele systemet mitt bremser på? Og jeg forsøker å tvinge hele systemet i gang ved å trene moderat så ofte jeg bare kan klare (dette er ikke årsaken til elendigheten, for jeg har ikke trent mine første 40 år).

Nå har jeg smurt flittig med Progesteron-krem, så det skulle være OK.

Har jeg tatt for mye stoffskiftemedisiner nå? Men jeg er jo egentlig ikke anderledes enn jeg alltid har vært. Kanskje jeg aldri skulle begynt å øke, utgjør jo ingen forskjell.

Hjerter banker jo tungt, men det har det jo egentlig også alltid gjort. Det banker ikke fort, men tungt. Spesielt når jeg anstrenger meg, når det er varmt, og så merker jeg det så sinnsykt når jeg ikke får sove, og spesielt uka før mens.

Men nå har jeg vært så redd for overdosering at jeg i går og i dag har "hvilt" meg med 50 mikrogram Levaxin. Merker ingen forskjell på det heller.

Er jeg rar eller er jeg rar?

Uff, hvor er nødutgangen?