Det er lenge siden jeg har sluttet å fortelle vitser, for jeg har glemt poenget før jeg når halvveis ut i vitsen.

Så først forsvant mitt muntlige språk, blir bare fabling og oi-ing og feil ord og mangler ord. Så hjemme hyler jeg av frustrasjon. Liker ikke å snakke med andre noe særlig pga dette, og spesielt ikke fremmede.

Så ble det verre og verre og forstå engelsk og f.eks. medisinske ord og uttrykk og lover og regler f.eks. "paragrafer".

Så klarte jeg ikke å lese litt lengre stykker. Bøker kan jeg bare glemme. Klarer ikke å holde på informasjonen i det hele tatt.

Og nå synes jeg også at jeg begynner å rote skriftlig, selv om dette er lettere, for da kan jeg lese over og oppdage mange feil.

Anne Ma - dysleksi du? Du skriver jo som en prest!