Reaksjoner på stress.

[kris]

Det er vel ingen som sier at binyrebarkproblemer er "hele bildet". Men det kan vel for eksempel tenkes at noen av oss ikke merker så mye til andre symptomer på binyrebarkproblemer enn nettopp stressintoleranse? Ellers er jo en del av symptomene på lavt stoffskifte og binyrebarkproblemer til forveksling like hverandre.

Stresshormonene våre produseres i binyrebarken. Dette skjer i et nært samspill mellom hypothalamus, hypofysen, og binyrebarken. For meg virker det innlysende logisk at når man får sterke negative reaksjoner på stress, henger det sammen med enten over- eller underproduksjon av disse hormonene.

Stina; slike sterke, syntetiske kortisonpreparater som du sannsynligvis fikk, har nettopp binyrebarkinsuffisiens som en velkjent bivirkning når man slutter å ta dem (såkalt "rebound"-effekt).

[Anne Ma]

Stresshormonene våre produseres i binyrebarken. Dette skjer i et nært samspill mellom hypothalamus, hypofysen, og binyrebarken. For meg virker det innlysende logisk at når man får sterke negative reaksjoner på stress, henger det sammen med enten over- eller underproduksjon av disse hormonene.

Det er vel rimelig å tenke at hele det biokjemiskesystemet virker på hverandre. Kan ikke se bort i fra det! Men samtidig er det absolutt noe i det Marianne skriver

Jeg føler meg ganske sikker på at ubehaget under stress skyldes hypotyreosen, tross alt gjør hypotyreosen i mennesket at alt i kroppen går sakte, alle prosessene tar lengre tid. Tenking, ressonering, som er kognitive ting, men også fysiske prosesser som feks fordøyelse.. Ergo er det ikke rart at også vi "stoffskiftepasienter" blir dårlig under stress.

For meg er det også innlysende logisk. Jeg har lurt på om det er det at hodet mitt fungerer ikke i det hele tatt når jeg blir stresset som gjør at jeg blir stresset. Som en ond sirkel. Jeg gruer meg til stressende situasjoner og derfor takler jeg dem dårlig. Og når jeg gruer meg, drenerer jeg ut masse energi av systemet som gjør meg enda dårligere.

[kris]

Men samtidig er det absolutt noe i det Marianne skriver

Jeg føler meg ganske sikker på at ubehaget under stress skyldes hypotyreosen, tross alt gjør hypotyreosen i mennesket at alt i kroppen går sakte, alle prosessene tar lengre tid. Tenking, ressonering, som er kognitive ting, men også fysiske prosesser som feks fordøyelse.. Ergo er det ikke rart at også vi "stoffskiftepasienter" blir dårlig under stress.

For meg er det også innlysende logisk. Jeg har lurt på om det er det at hodet mitt fungerer ikke i det hele tatt når jeg blir stresset som gjør at jeg blir stresset. Som en ond sirkel. Jeg gruer meg til stressende situasjoner og derfor takler jeg dem dårlig. Og når jeg gruer meg, drenerer jeg ut masse energi av systemet som gjør meg enda dårligere.

Jeg, derimot, synes ikke dette er logisk i det hele tatt. :P

Jeg ser ingen direkte sammenheng mellom stress og stoffskifte i seg selv. (Jeg ser derimot veldig klare sammenhenger mellom stoffskifte og andre psykiske fenomener - nærmere bestemt mellom lavt og høyt stoffskifte og henholdsvis depresjon og angst.) Men jeg har vanskelig for å forstå hvordan lavt stoffskifte kan påvirke HPA-aksen på en måte som forklarer de sterke fysiske reaksjonene mange av oss får i forbindelse med stressituasjoner. Et lavt stoffskifte vil kanskje kunne forsinke responsen i systemet litt, på samme måte som den forsinker andre prosesser i kroppen - men det kan ikke forklare slike reaksjoner.

Derimot ser jeg helt klart at stoffskiftet over tid påvirker stressystemet i kroppen. Det er jo nettopp det lave stoffskiftet som fører til redusert funksjon i binyrebarken for mange av oss. Men det er altså binyrebarken som har problemer når vi opplever stressrelaterte symptomer, og det er den som må få støtte.

Og uansett kan det umulig skade noen av oss å legge om livsstilen på en måte som skåner og støtter det sårbare stressystemet i kroppen. Ingen har vel vondt av å redusere stress eller lære seg dyp muskelavspenning...? ;)

[Sonja Midtlien]

Jeg hentet inn posten for min mor idag, og der så jeg overskriften på Allers om at vi burde leve saktere. Leste ikke artikkelen, men det aner meg at den handler om å leve mer og ikke stresse så mye.

Vel, jeg føler i alle fall at jeg har levd livet i sakte kino i årevis...

[Anne Ma]

he he he Ja du kan så si Sonja

Kris. Jeg er enig i det du sier at det ikke skader å være føre var enn etter snar!! Ingen har vondt av å forandre kosthold og leve måte litt.

(Jeg ser derimot veldig klare sammenhenger mellom stoffskifte og andre psykiske fenomener - nærmere bestemt mellom lavt og høyt stoffskifte og henholdsvis depresjon og angst.)

Stress, depresjon og angst henger jo sammen. Angst er jo en stress reaksjon på mange måter. Og som du sier, er utslag på psyken et vanlig symptom for stoffskiftepasienter, og der med også på stress reaksjonene i kroppen. Spørsmålet er vel mer hvordan vi alle reagerer på stress. Det er egentlig det som er interessant her. Men siden dårlig stresshåndtering ikke er et tema vi leser ofte om i litteratur om stoffskifteproblemer, synes jeg det er viktig å høre hvordan de andre på forumet takler stress i sitt liv. Om det er noe som har blitt bedre etterhvert som behandlingen optimaliseres osv.

[brits]

Hva mener vi egentlig med stress? Det er jo mange former for stress og vi legger nok forskjellige ting i dette ordet. Det som oppleves som stress hos meg er kanskje en "nydelse" hos en annen. Vi har også langvarig stress og kortvarig.

Noen ganger oppleves også stresset som litt positivt. Det får oss i gang. Andre ganger er det handlingslammende. Vi får ingenting gjort.

Uff, nå glemte jeg hvor jeg ville med denne posten

Jeg mente vel noe sånt som at stress er så mangt og oppleves også veldig forskjellig.