Sitat Opprinnelig skrevet av Anne Ma
Men samtidig er det absolutt noe i det Marianne skriver
Jeg føler meg ganske sikker på at ubehaget under stress skyldes hypotyreosen, tross alt gjør hypotyreosen i mennesket at alt i kroppen går sakte, alle prosessene tar lengre tid. Tenking, ressonering, som er kognitive ting, men også fysiske prosesser som feks fordøyelse.. Ergo er det ikke rart at også vi "stoffskiftepasienter" blir dårlig under stress.
For meg er det også innlysende logisk. Jeg har lurt på om det er det at hodet mitt fungerer ikke i det hele tatt når jeg blir stresset som gjør at jeg blir stresset. Som en ond sirkel. Jeg gruer meg til stressende situasjoner og derfor takler jeg dem dårlig. Og når jeg gruer meg, drenerer jeg ut masse energi av systemet som gjør meg enda dårligere.
Jeg, derimot, synes ikke dette er logisk i det hele tatt. :P

Jeg ser ingen direkte sammenheng mellom stress og stoffskifte i seg selv. (Jeg ser derimot veldig klare sammenhenger mellom stoffskifte og andre psykiske fenomener - nærmere bestemt mellom lavt og høyt stoffskifte og henholdsvis depresjon og angst.) Men jeg har vanskelig for å forstå hvordan lavt stoffskifte kan påvirke HPA-aksen på en måte som forklarer de sterke fysiske reaksjonene mange av oss får i forbindelse med stressituasjoner. Et lavt stoffskifte vil kanskje kunne forsinke responsen i systemet litt, på samme måte som den forsinker andre prosesser i kroppen - men det kan ikke forklare slike reaksjoner.

Derimot ser jeg helt klart at stoffskiftet over tid påvirker stressystemet i kroppen. Det er jo nettopp det lave stoffskiftet som fører til redusert funksjon i binyrebarken for mange av oss. Men det er altså binyrebarken som har problemer når vi opplever stressrelaterte symptomer, og det er den som må få støtte.

Og uansett kan det umulig skade noen av oss å legge om livsstilen på en måte som skåner og støtter det sårbare stressystemet i kroppen. Ingen har vel vondt av å redusere stress eller lære seg dyp muskelavspenning...? ;)