Jeg utviklet for alvor lavt stoffskifte i forbindelse med svangerskap og fødsel, og jeg hadde for lite melk - så i mitt tilfelle stemmer det du har hørt. (Selv om jeg aldri har satt det i sammenheng med stoffskiftet før - derimot tror jeg det er langt vanligere å ha for lite melk enn det "ammepolitiet" vil ha oss til å tro.)

Jeg slet alvorlig med dette; ikke visste jeg at det gikk an å ha for lite melk, og jeg skammet meg over å ikke få til ammingen - det er noe ALLE får til bare de gjør det riktig, trodde jeg. Da sønnen min var tre uker gammel hadde han ennå ikke tatt igjen fødselsvekten sin, han diet eller skrek av sult omtrent kontinuerlig hele døgnet - og da jeg endelig bestemte meg for at dette ikke gikk lenger, kapitulerte og ga ham flaske (MOT bl.a. helsesøsters råd...) gikk han opp flere hundre gram på bare noen dager.

Men jeg skammet meg som sagt så veldig over ikke å få til ammingen, at jeg fortsatte å amme ved hvert måltid, pluss at jeg håndpumpet meg i flere timer hver dag. Resultatet var at jeg fikk senebetennelse i begge armer - så da kjøpte jeg elektrisk pumpe i stedet... Jeg fulgte alle gode råd; drakk bøttevis med ammete, stresset helt ned med puste- og avslapningsøvelser hver gang jeg ammet eller pumpet meg, brukte nesespray for å stimulere utdrivningsrefleksen, osv. osv. Resultatet av alt dette strevet var at sønnen min fikk noen få dyrebare milliliter med morsmelk hver dag til han var 10-11 måneder - men jeg vet virkelig ikke om det var verdt det. All energien jeg brukte på ammestyret kunne jeg helt sikkert brukt tl mye viktigere ting - for eksempel tror jeg ikke det gjorde noe godt for helsen min. I etterpåklokskapens lys tror jeg nok det hadde vært bedre for både sønnen min og meg om jeg hadde kastet inn håndkleet mye, mye tidligere.

Forresten, baremei; du sier at det er "ytterst få (1-2%?) som ikke kan amme av medisinske årsaker" - der tror jeg nok du tar feil. Mitt inntrykk er at det er langt flere; men det er vel ikke utenkelig at man får en underrapportering av dette - jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke akkurat var stolt over å ikke få til ammingen... Andre flokkdyr løser slike problemer ved at ungene dier fler enn sin egen mor - og det er ikke lenge siden det var vanlig blant oss menneskedyr med profesjonelle ammer som reiste rundt og ammet andre barn enn sine egne. I gamle dager laget man morsmelkerstatninger av kumelk iblandet for eksempel honning eller øl. Er det ikke tenkelig at det er like vanlig i dag som den gang at mødre har for lite melk - og er det ikke litt merkelig at all denne kunnskapen har "forsvunnet"?

Pusen; vær klar over at det antakelig er like vanlig å ha for lite melk som det er å ha for mye - og det er ingen skam hvis det skulle skje deg! Lykke til med ammingen!