Det stod ikke mye å bli klok på.
Her er hva legemiddelverket har som uavhengig informasjon (felleskatalogen er produsentens informasjon)

Skjønnr ike hvorfor det står hyperthyreose, det må være feil.


1. PREPARATETS NAVN
Liothyronin
2. VIRKESTOFF OG STYRKE
Liotyroninnatrium 20Fg
3. LEGEMIDDELFORM
Tabletter
Hvite, runde, bikonvekse tabletter merket T3 på den ene siden og med delestrek på den andre siden.

4. KLINISKE EGENSKAPER

4.1 Indikasjon
Alle former for hypotyreose hos barn og voksne. Kan brukes i kombinasjon med tyroksin og ellers når man ønsker en raskt innsettende effekt. Som diagnostisk hjelpemiddel ved tyreotoksikose.

4.2 Dosering
Indivuduell dosering. Ved hypertyreose anbefales en initialtdose på 10-20 mikrogram daglig, med gradvis økning. Dosen justeres etter behandlingseffekten. Vanlig vedlikeholdsdose hos voknse er 40-60 mikrogram daglig (2-3 tabletter).
Hos barn ligger dosen vanligvis på 10-40 mikrogram daglig avhengig av alder og kroppsvekt. Liothyronin gis til barn ved meget spesielle indikasjoner.

4.3 Kontraindikasjoner
Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp.

4.4 Forsiktighetsregler
Omhyggelighet ved indikasjonsstilling og nøyaktighet ved dosering for å unngå overdoseringssymptomer, spesielt hos pasienter med hjertelidelser.

4.5 Interaksjoner
Flere typer interaksjoner med annen hormonell terapi må påregnes. Det samme kan gjelde diverse kardiovaskulære midler, men dokumentasjonen er mangelfull.

Antidiabetika:
Levotyroksin kan reduserer effekten av legemidler som senker blodsukkernivået. Ved denne kombinasjonen skal blodsukkernivået derfor måles jevlnlig ved starten av thyreoideahormonbehandlingen, og dosen av antidiabetika justeres om nødvendig.

Antacida og sukralfat:
I følge noen rapporter kan aluminiumholdige legemidler muligens minske effekten av levotyroksin. Midlene bør tas med minst to timers mellomrom.

Kalsium:
Ved samtidig inntak minsker kalsiumkarbonat absorpsjonen av T4. Midlene bør tas med minst to timers mellomrom.

Jernholdige legemidler:
Jern og levotyroksin danner uløselige komplekser in vitro. Ved samtidig administrering av jern og levotyroksin hemmes absorpsjonen av levotyroksin. Midlene bør tas med minst to timers mellomrom.

Digitalisglykosider:
Nedsatt effekt av digitalisglykosider ved tyreotoksikose.

Salisylater, dikumarol, furosemid, klobifrat og fenytoin:
Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klobifrat, fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T4-fraksjon.

Kolestyramin og kolestipol:
Koletyramin hemmer absorpsjonen av levotyroksinnatrium. Midlene bør gis med 4-5 timers intervall. Det samme gjelder for kolestipol.

Kumarinderivater:
Effekten av antikoagulantia kan potenseres, ettersom levotyroksin fortrenger antikoagulantia fra plasmaproteinene. Ved denne kombinasjonen skal koagulasjonsparametre derfor kontrolleres jevnlig når behandlingen med tyreoidahormon begynner. Det kan bli nødvendig å justere doseringen av antikoagulantia.

Polystyrensulfonat:
Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av tyroksin, og de bør derfor gis med 4 timers intervall.


4.6 Graviditet og amming
Graviditet: Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk, men risiko for å påvirke barnet er usannsynlig ved terapeutisk dose.

4.7 Bilkjøring og bruk av maskiner
Påvirker ikke evnen til å kjøre bil eller bruk av maskiner.

4.8 Bivirkninger
Bivirkninger er relatert til høy dose. Ved overdosering kan tyreotoksiske symptomer, prekordiale smerter og smerter i ekstremitetene forekomme. (se 4.9 Overdosering).

4.9 Overdosering
Tyreotoksiske symptomer (palpitasjoner, takykardi, hjertearytmie, avmagring, angina pectoris, tremor, hodepine, diaré, nervøsitet, søvnløshet, svetting og nedsatt varmetoleranse).


5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.0 ATC-kode
H03A A02

5.1 Farmakodynamikk
Farmakoterapeutisk gruppe: Thyroideahormon.
Syntetisk fremstilt trijodtyronin (T3) som har identisk effekt som det naturlig forekommende hormon som utskilles av skjoldkjertelen. Liotyronin har samme kliniske effekt som tyroksin. Thyreoideahormonene øker oksygenforbruket og basalstoffskiftet i de fleste vev. Nødvendig for normal vekst, utvikling og funksjon i en rekke organer. Dannelse og sekresjon av de aktive thyreoideahormonene reguleres av thyreoideastimulerende hormon (TSH) for hypofysen. TSH-stimulering er tilbakeregulert av blodkonsentrasjonen av thyreoideahormonene.
Tyroksin (T4) er det viktigste sekretoriske produktet fra skjoldbruskkjertelen. Det dannes også noe trijodtyronin (T3), men hovedmengden av T3 dannes ved dejodering av T4 intracellulært i perifere vev. Det antas at T4 hovedsakelig virker som et prohormon og at biologiske effekter vesentlig utøves av T3.
Effekten på metabolismen er stabil og sikker, og tyroksin foretrekkes derfor ved de fleste tilstander hvor thyreoideahormon er indisert. I spesielle tilfeller er likevel trijodtyronin, som har raskere innsettende effekt og kortere halveringstid, mer hensiktsmessig.

5.2 Farmakokinetikk
Absorpsjon: Liotyronin absorberes raskt.
Distribusjon: Bindes til plasmaprotein.
Biotransformasjon: Triiodothyronin metaboliseres i lever. Enterohepatisk sirkulasjon.
Eliminasjon: Triiodothyronin er mindre proteinbundet enn tyroksin og har en halveringstid på ca. 2 dager. Elimineres 20-40% via fæces.

5.3 Preklinikk
Ingen prekliniske opplysninger med preparatet av sikkerhetsmessig betydning.
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1 Hjelpestoffer
1 tablett inneholder:
Laktose 61,7 mg, maisstivelse, gelatin, magnesiumstearat, talkum.
6.2 Blandbarhet
Ikke aktuelt
6.3 Holdbarhet 5 år
6.4 Oppbevaring
Romtemperatur
6.5 Pakning
Boks á 100 tabletter.
6.6 Tilberedning Ikke aktuelt
7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE
Nycomed Pharma AS, Asker
8. MT-NUMMER
MTnr. 3718
9. MT-DATO FOR FØRSTE GANG/SISTE FORNYELSE
14.06.58 / 14.06.98
10. OPPDATERINGSDATO
2004-08-27