Når du sier "negative konsekvenser", tenker du da på spesielle fysiske reaksjoner på aktiviteter?

Jeg er vel kanskje i en lignende situasjon. I tiden før jeg fikk diagnosen hadde jeg mange rare reaksjoner som gjorde at jeg etterhvert sluttet å gjøre mange ting. F.eks hver gang jeg gikk meg en tur (rask gange) ble jeg etter ca 10 min veldig varm og rar. Jeg trodde det var angst. Sluttet med å gå tur. Nå da stoffskiftet ikke gir meg så sterke reaksjoner lenger kvier jeg meg likevel ofte for å gå tur. Minnet om alle de turene hvor jeg snudde om og kom meg hjem så fort som mulig sitter som klistret i hukommelsen. Jeg jobber hardt med å kvitte meg med disse spøkelsene. De3 er meget hemmende for livskvaliteten.