Kjære brits
Er det tanken på gjøre noe eller selve det å gjøre noe som virker uoverkommelig?
Begge deler!

Jeg har så mange ganger (mange år) gått og gjort for mye, og jeg har hatt så mye dårlige konsekvenser av dette, så når jeg endelig begynner å våkne til liv, så får jeg noen ganger "angst" av tanken på å gjøre diverse ting.

Så mine opplevelser kan være: "Oi, dette gruet jeg meg for, men det gikk jo helt fint." Og: "Ã… herre min skaper, at jeg kunne være så dum å begi meg ut på dette igjen, har jeg nå igjen glemt hvilke store negative konsekvenser dette får for meg?".

Så livet mitt blir da litt komplisert. Vet faktisk ikke hva jeg kan tåle og ikke kan tåle - bortsett fra noe: Tåler ikke særlig mye stess lenger, sterk kulde eller varme, kald vind. Men jeg føler meg som en ubrukt ressurs. Vet at jeg har mange sterke sider, men vet ikke hvordan jeg skal få vernet om de svake sidene slik at jeg ikke blir "ubrukelig" hele tiden ;)