jeg er så sint

[villemo]

det med lyder kan jeg skrive under på. Har hatt mest lyst til å knekke nakken på den som lager en lyd som går meg på nervene. Tygging, smatting, papirrasling.....alt sånt er døden for meg. Men musikk som du sier....det tåler jeg også. Helst så høyt at det overdøver de andre lydene.

[Sonja Midtlien]

Merkelig! Jeg kan også bli sinna av lyder! Noe forferdelig sint, også! Har i alle år trodd at jeg lider av smellfobi, men kanskje det egentlig er sykdommen som forårsaker dette?
Jeg er livredd ballonger, smellbonboner, sjampiskorker, skudd etc.
Når jeg utsettes for smell, blir jeg fort sinna. Faktisk så sinna at jeg (merkelig nok!) vil ta igjen med samme mynt, altså bråke minst like mye!

Dessuten liker jeg ikke torden. Men med tordenværet er det lynet jeg ikke liker, ikke bulderet. Nåja, noe av det verste bulderet kanskje. Men lynet er aller verst, det klarer jeg ikke! Klarer ikke gå ut og burer meg inne med gardinene trukket for og ett eller annet over øynene. Jeg føler faktisk smerte i hode og hjerteregionen når jeg ser lyn. Derfor føler jeg at jeg må beskytte øynene mine mot lyset. Så dersom det lyner og tordner om sommeren og jeg ikke er helt nødt til å gå ut, så ligger jeg i stresslessen med walkman på ørene og et håndkle eller annet over øynene.

Da oppnås det ikke kontakt med meg!

[Anne Ma]

Husker ikke hvor jeg leste om den følsomheten for lyd, men lest om det har jeg. Og det var mens jeg kun leste om hypo. Det kan ha vært i hypothyreose og jeg... I hvertfall leste jeg om det tidlig i prosessen Alle lyder, som kjøleskap som durer, data som durer osv er nok til å sette folk helt ut.

Jeg vet humørsvigninger og irritasjon er hyper symptomer, men jeg synes å lese at det er slik for hypo og. Og siden det er kuttet opp mot aggresjon har jeg tenkt at de hører sammen uansett "hvor jeg hører hjemme". ;)

[cathrin]

Jeg blir veldig sint dersom noen hindrer meg i å sove. For meg dreier alt seg om søvn for tiden. Heldigvis klarer jeg å bite det i meg. Jeg blir irritert på naboens katt som tigger utenfor ( stakkaren har 8 unger), Liker ikke unger som selger blomster når jeg sover ( de er forresten plukket i mitt bed noen av dem og ikke alltid bukettene er fine en gang, men det hender jeg kjøper dumme meg og da kommer de igjen, vil være inne hos meg osv.) Dersom telefonen ringer blir jeg irritert venter bare på at de skal blir ferdige, legge på. Her en dag ringte en selger og spurte etter meg. Da sa jeg at hun er ikke hjemme er på ferie i statene 1 måned. . Deilig å legge seg etterpå.

[Stina]

Kjære cathrin - skjønner veldig godt at det kjipt å kjøpe simple buketter fra flotte blomster fra sin egen hage ;)

Når det gjelder nabokatten så var det en liknende klage i lokalavisen tilbake. Da svarte leserne han som kom med innlegget av hvis han nå matet katten istedenfor å irritere seg - så fikk begge fred

[cathrin]

Jeg mater katten jeg. Det er derfor hun kommer med alle 8 ungene.

[Ruth]

Sukk! Lyder ja!

Om jeg er nødt til å dusje kort tid etter jeg har stått opp om morgenen så er lyden av dusjstrålen nok til å gi meg fysisk vondt.

Jeg er ganske overfølsom til annen lyd også. F.eks. fingrer som dunker mot bordplata, lyden av diverse verktøy, white noise, osv..

Men egentlig kan alle typer sanseinntrykk bli for slitsomme, ikke bare lyd.
Jeg blir minst like dårlig av sterkt lys, krappe svinger i bil, for høy temperatur, osv. Og ihvertfall av en kombinasjon av disse!
F.eks. av å sitte i en bil en varm sommerdag med sol, med musikk på, kjørende en kronglete vei, svinge i veikryss, eller rygge litt frem og tilbake for å parkere osv..


Musikk jeg ikke liker er veldig mye værre å høre på nå, i forhold til før jeg ble syk! :x

[Stina]

AHA - der har du svaret! Den som bryr seg får lide... men det er også dem som kan ha god samvittighet - selv om det kanskje virker som en håpløs kamp i det lange løp. For det burde jo være naboen(e) selv som matet sine egne katter - både hos deg og hos meg ;)

Men uansett, når det gjelder det å bli sint - så blir en jo kun sint hvis det er noe man bryr seg om. F.eks. blir det sagt at motsetningen til kjærlighet er ikke hat - men likegyldighet. Og det tror jeg på, for hvis du ikke bryr deg, så blir du heller ikke sint.

Irritasjonslyder har ingenting med dette å gjøre - bortsett fra en ting som jeg har lagt merke til: Jo mer stresset jeg selv er, jo lettere klarer andres "kjedsomhetslyder" å gå meg på "nervene".

[Anne Ma]

Hei

Men egentlig kan alle typer sanseinntrykk bli for slitsomme, ikke bare lyd.

Det har du helt rett i Jeg har blitt bedre på det etter jeg startet opp med Levaxin, så nå kommer det bare over meg når jeg er skikkelig sliten. Heldigvis har Levaxinen fått meg til å bli mer lik slik jeg normalt er. Hadde store indre forandringer i personlighet det siste halvåret før diagnosen kom. Hadde ikke krefter til å være meg, er vel beste måten å si det på.

Før jeg fikk Levaxinen kunne jeg kun se lett underholdning på TV. Jeg så nesten ikke nyhetene på 1 år. Det ble for mye sorg og elendighet. Hadde ikke krefter til å ta imot mengder av negative inntrykk. Kunne bli kvalm av det.

Jeg ble/blir også kjempe irritert når folk er sure og sytete (når jeg er sliten altså) Det smitter over på meg når de er negative. Reagerer ikke slik hvis de har en ordentlig grunn til å være det, men når det bare er pes over bagateller, da kan jeg tilslutt lire av meg remser de aldri har hørt ut av min munn før Under stress er det enda verre. Da flyr jeg i taket..

[pusur]

har lenge nu kjent på den ekle følelsen æ får når noen rasler med papir,eller smatter eller slurper,stakkars husbond min han får da gjennomgå.trudde den sterke reaksjonen på disse lydene va nervøst?