Skjønner deg godt jeg, ang katter.

Jeg er så glad i dyr, og det er jo herlig med katter. Er også fryktelig, fryktelig bekymret for at noe skal skje med mine to. Spesielt den ene som løper litt rundt. Men et par ganger har jeg måtte holdt den innestengt i et par dager for å gi den noen medisiner. Da blir han så deprimert. Kikker sørgmodig på meg. Ser ut som om han lurer på hva galt han har gjort siden han ikke får lov til å komme ut. Uff a'mæ. Så jeg vet at det er ikke noe vi kan gjøre. De er frie sjeler. Det eneste vi kan er å være snille med dem når de er hjemme. Så får vi ha god samvittighet, for det er ikke mer vi kan gjøre.

Oi, holder også på å skaffe meg flere katter noen ganger. De to jeg har har jeg tatt til med i samarbeid med dyrebeskyttelsen. Men så er jeg veldig, veldig dårlig i lange perioder inn i mellom, og da vet jeg at jeg ikke orker å ha ansvaret for flere. Her kjempelyst på hund, også jeg. Det håper jeg virkelig jeg kan få en gang. Men nå klarer jeg ikke mer enn det jeg har. Og det er bedre å ta seg rimelig bra av det man har enn å skaffe seg så mye at en ikke klarer å ta hånd om saken.

Hva i alle dager er Hellig Birma?