FLOTT, Lilja

I dag har du vært virkelig flink. Du har satt mange ord på dine tunge ting, og jammen har du også fortalt det til den personen i din nærhet som er best kvalifisert til å hjelpe deg, nemlig psykologen din.

Det er dog alt for dårlig at hun ikke hadde mer tid til deg. Jeg forstår virkelig godt at du har det vanskelig med reisen fordi du beskriver det slik som du gjør. Når en har vansker med seg selv, så er det ekstra vanskelig å forholde seg til andre, offentlige plasser m.m. Jeg tenkte på: Fysisk syke folk kan jo få drosjerekvisisjon til lege og behandling. Det er vel kanskje en egenandel, er ikke helt sikker på hvordan det er for tiden med dette. Men kan du søke om å få noe på psykiske betingelser? Er ikke snart psyke og fysikk likestilt i dette landet? Altså hvis jeg nå ikke husker helt feil, noe jeg ikke tror jeg gjør i dette tilfellet, så fikk en bekjent av meg drosje til lege i nabokommunen 5 mil unna pga angst. Men dette er noen år siden. Vedkommende hadde slitt lenge med angst. Men du har da sikkert også slitt lenge med det du har. Jeg synes du skal ta dette opp med psykologen evt legen din. Det er viktig at livet ditt blir litt lettere på de områder som suger unødvendig energi, slik at du kan konsenterer deg om de viktigere ting, så som å bli friskere.

Ã…, som mitt hjerte blør for deg, kjære venn. Men du har nok nå funnet grunnene til du er blitt syk. Det kan jo også være at du har flere grunner, det vet jeg ikke, men du har uansett oppgitt mange til at det ikke er vanskelig å forstå hvorfor du sliter.
Men finner ikke årsaken til hvorfor jeg klarte bli syk.
Joda:
Så har jeg tatt to aborter og jeg kaller meg morder og jeg fortjener ikke noe godt som gjorde det
Dette forstå jeg er kjempevanskelig. Tror mange kan slite fryktelig i etterkant av slikt. Men det blir ikke snakket om at man kan få psykiske problemer etter slike inngrep. Generelt alt for "lettvint", eller hva jeg skal kalle det å få abort i dag. Uansett, så er det jo legene som utfører dette. De må ha hovedansvaret, og politikerne som tillater dette (nå får jeg vel halve forumet på nakken - ømtålig tema, men det får så være ;) ). Du, Lilja, er jo ikke så gammel enda, det er begrenset hvor mye skyld du kan ta på deg i dette. Du angrer jo også på det du har gjort, da finnes det tilgivelse! Kanskje du må jobbe litt på å tilgi deg selv for dette. Men jeg forstår at det kan være vanskelig. Ikke gi opp for det. Ta ett skritt av gangen, en tåre av gangen, en dag av gangen.
Blitt voldtatt av gutter flere ganger og det er vondt.
Det er vel ikke rart at du har problemer da! Bare dette er mer enn nok til å bringe et menneske ut av likevekt, kanskje i mange år. Jeg tror man kan få post traumatisk stress av et slikt overgrep, uten at jeg husker fullt ut hva dette innebærer. Men her må psykologen hjelpe deg. Har du mulighet for anmeldelse av forholdene? Er det lenge siden? Finnes det noen vitner? Hvis du hadde sett at rette vedkommende ble straffet, så ville du kanskje ikke "straffe" deg selv så mye. Dette er ikke din feil! Uansett hvordan situasjonen har vært. Har du nektet eller gjort motstand, så er det overgrep! Du behøver ikke å ha sloss som en tiger for at det ikke skal være en voldtekt. Hvis man er veldig ung, så er det ikke sikkert at man klarer å protestere særlig, så som ved incest - men det er like fullt et overgrep!

Jeg tror det med din kollega bare har vært porten ut til anoreksi, men jeg vet ikke. Ja, kanskje du ville bli usynlig eller "stygg". Og jepp, jeg tror absolutt du roper om hjelp. Høyt og tydelig. Men det er så bra at du er så flink til å sette ord på tingene, og du finner jo frem til årsakene.

Men - pust og pes - nå får jeg visst ta en pause.

Vi snakkes ;) Og GOOOOODKOOOOOZ til deg også, Lilja