Har lyst til å "graspe" litt her.
Det er lett å overføre det ordet stress som vi bruker i dagligtale til å tro at det er den slags stress som man snakker om når man hører at Cortisol er stresshormonet.
Det stresset man i første rekke snakker om her er skapt av en fysisk anstrengelse som trenger pulsøkning og energi. Det er ikke nok å stå ved startstreken på en 100m og tenke seg hvordan det er å løpe den. Man øker ikke kortisolet før man nærmer seg målstreken.
Ofte føler vi at hjertet slår fortere når vi plundrer eller i ren forskrekkelse, og det er kortisolet. Dette er slik fordi nedarvede fluktbehov krever at man raskt skal løpe i sikkerhet og sette igang litt på forhånd så man er klar. Om det ikke blir nødvendig med en fysisk anstrengelse, så går jo dette fort tilbake igjen.
Det er ting som tyder på at psykisk stress øker kortisolnivået. Mange snakker om det, og bruker det som en selvfølgelig froklaring, men har noen vist at det virkelig er slik ?
Og om det skulle være slik, så er økningen bagetellmessig i forhold til det som skjer under en fysisk anstrengelse. Det er ofte over 10 ganger så høyt som døgngjennomsnittet, og om det skulle finnes en cortisolreaksjon på rent psykiske forhold så er den vel synlig på døgngjennomsnittet da ? Og skulle cortisolet være ansvarlig for "magaklunsen" så må det også vises på døgngjennomsnittet.
En som kjører 4x10 100m drag har jo ikke denne klunsen.

Det er veldig lett å finne nettsider som bruker ordet stress og kortisol på en lettvint måte. Har selv goooglet på dette, men det forandrer ikke sagen. Jeg fant ingen seriøse forsøksresultater, men jeg er ærligtalt ikke så flink til å finn dem heller da.