Hei igjen

Tenkte bare jeg skulle si til deg at de første 14 dagene jeg var på Skogli, så følte jeg meg verre. Det hadde vært så strevsomt å ordne alt før reisen, alt fra barnepass til pakking, så når jeg kom opp så hadde jeg høyt blodtrykk for første gang i hele mitt liv. Gikk nesten trill rundt for meg. Så fikk jeg jo selvsagt ikke sove, sover jo ikke hjemme, og slett ikke fremmede steder. Da jeg så skulle begynne med noe fysisk, så var det utrolig anstrengende, og til å begynne med så følte jeg meg som sagt verre - fysisk. Psykisk følte jeg meg veldig godt ivaretatt fordi de var ikke hensynsløse til de ting jeg slet med, men kommenterte at det var bra jeg gikk mye tur f.eks., istedenfor å stå opp tidlig om morgenen å gjøre så veldig aktiviteter da. Men så løsnet det veldig, veldig siste uka. Da gikk det med store skritt fremover, og effekten varte lenge etter jeg var kommet hjem.

Sier bare dette fordi du sier du er så utmattet og smerteplaget, du skal ikke gi opp selv om det føles verre til å begynne med. Men selvsagt må du selv passe på at du ikke blir overkjørt og presset til noe som slett ikke er bra for deg. Man skal nok strekke seg, men ikke langt utforbi ens grenser. Man skal jo opp neste dag også. Forklarer ting litt dumt jeg, men jeg håper du følger meg.

Lykke til