Sitat Opprinnelig skrevet av Anisa Vis post
Du har brug for en adfærds-coach som er i stand til at indgyde dig respekt for sine evner og indsigt. Din indgroet tvivl og pessimisme gør dig til en hård dommer, så det kan tage tid at finde den rette coach. Og jeg er helt sikker på, at du er voldsomt uenig med mig mens du læser disse ord. Men så vil jeg stille dig et ultimatum på vegne af "dit eget liv": enten løser du dette "tankemønster-problem" som du, af ellers legitime årsager, har udviklet som (selv)forsvar mod skuffelser , eller vil sygdommen stille og roligt udvande både din uddannelse/kvalifikationer, dit job, din sociale situation/status og din økonomi. Så enkelt kan det siges, faktisk.

Du bliver nødt til at foretage en nøgtern vurdering af, hvad er dig mere kært: at fastholde din "rationelle" skepsis/pessimisme? Eller en åben dør til fremtiden? Det er enten eller, I-D-M. Håber, du vælger fremtiden.
Jeg er ikke voldsomt uenig nei. Jeg er bare litt sår over å bli sett på som utrolig pessimistisk. Når mange nok sier at man ser svart på ting så får man vel tro dem. Jeg pleier å si at flertallet tar feil. Det er vel mest fordi jeg ikke er den folkelige typen som ikke liker det andre liker, men klart flertallet har for det meste har rett. Når det er sagt så greier jeg ikke selv å forstå dette. I nyere tid snakker jeg aldri om å ta livet av meg, worst case scenario eller lignende. Hvorfor skal man tro på at noe vil bli bedre (jeg har sagt at jeg vil bli bedre stoffskiftemessig igjen) når all erfaring tilsier at ingenting hjelper? Skal man slutte å gjøre seg erfaringer? Skal man slutte å ta lærdom av ting og gjøre samme feilen om og om igjen? Tror ikke det er noen som lever slik. Kun dumme mennesker. Skal jeg slutte å tenke over hva som gjorde at ting gikk bra en gang i tiden? I så fall så tar man vekk et av kriteriene for å gjenta en suksess.

Kan ta kritikk for å ha vært for rask til å dømme armour. 3 dager er ikke lang tid i stoffskiftesammenheng. Imidlertid kan jeg da ikke være alene om å tenke at tidligere har jeg vært bedre. Hvorfor var det slik og hva skal til for å nå der igjen? Alternativet er å la være å tenke kanskje. Årene fra 2005-2012 når jeg begynte igjen her var omtrent slik. Jeg har lavt stoffskifte men drit i det var holdningen. Etter det har jeg begynt å jage etter en bedring, og da er det tragisk når man et øyeblikk plutselig føler seg verre igjen. For å omskrive voldsomt. Det er da ingen som fortsetter å ta penicillin om de oppdager at de er allergisk mot det?

Til sist vil jeg si at jeg ikke oppfatter meg som positiv eller negativ. Dessverre litt midt i mellom. Likegyldig. Mange sidestiller det med å være negativ. Vanskelig for meg å forstå. For øvrig så er min lege som en coach for meg allerede. Hva skal til for å bli oppfattet som positiv da? Jeg kan uttale meg positivt om en rekke ting som gjelder fotballagene jeg følger. Eller kanskje menneskene jeg omgås. Er det godt nok? Det handler altså ikke om at tage lyserøde brille på, for at indbilde sig en kunstig positivisme. Det er akkurat det jeg føler du foreslår. Mine svarte briller er ikke svarte. De er vanlig solbrillefarget. Jeg får inn alt mulig av farger.

Sitat Opprinnelig skrevet av Anisa Vis post
Du bliver nødt til at foretage en nøgtern vurdering af, hvad er dig mere kært: at fastholde din "rationelle" skepsis/pessimisme? Eller en åben dør til fremtiden? Det er enten eller, I-D-M. Håber, du vælger fremtiden.
Har sitert denne setningen før, men jeg må bare gjøre klart hva jeg snakker om. Jeg velger det siste. Jeg er ikke bakstreversk. Jeg vil ikke være syk. Det er ikke noe mål i seg selv å "ikke tape ansikt". Det er bare det at veien til denne fremtiden er så forbanna uklar. Det er ingen piler eller lys noe sted om hvor jeg skal gå.

En ting til. Jeg kommenterte før jeg skulle begynne på armour at jeg ikke hadde troen. Det var en negativ tanke blant en haug med andre tanker. Imidlertid la jeg til at jeg håpet at det ikke var placebo-effekt på armour. Hvilket betyr at jeg håpet at det ville virke selv om jeg hadde en negativ instilling til akkurat det. Må man ha positiv innstilling til akkurat alt? I såfall så blir ikke jeg meg selv.