Har hatt lavt stoffskifte siden 1996. Gråteferdig.

[Vigdis]

TSH var visst på 0.85. Balder går ikke under 0.5.

Nettopp! Jeg gikk på Balder en stund. Legen der var svært ivrig på å underdosere meg, etter min mening. Legen mente jeg brukte alt for mye stoffskiftemediisner. Jeg brukte da thyroid. Og denne legen ante ikke at når du bruker T3, så blir TSH supprimert, under 0.0---. Jeg nektet å høre på legen, jeg sa til ham at han tok feil. Han ville ha mitt TSH opp. Jeg gir ikke fem øre for slike leger med så lav kunnskap om stoffskiftet og medisinering.

Etterhvert som tiden går kommer lav stoffskifte mer og mer i bakleksa hos legen på Balder. Jeg kan jo skjønne det. Prøvene mine er ikke så hakkende gale. Hva skal man da gjøre med det? Imidlertid kan man lure på om hun helt avskriver at stoffskiftet er et problem for meg.

Min tanke er som følger: har du lavt stoffskifte er det sannsynligvis hovedproblemet ditt. At denne legen din legger mindre og mindre vekt på dette sjokkerer meg. Det er der roten til det meste av det du sliter med finnes, vil jeg tro.

Jeg blir stum av slike leger

[I-D-M]

Min tanke er som følger: har du lavt stoffskifte er det sannsynligvis hovedproblemet ditt. At denne legen din legger mindre og mindre vekt på dette sjokkerer meg. Det er der roten til det meste av det du sliter med finnes, vil jeg tro.

Jeg blir stum av slike leger

Hvis jeg ikke har lavt stoffskifte er det vel ingen grunn til å være på denne siden? Jeg ble litt forvirret av alle kommentarer her selv om jeg setter pris på tilbakemeldinger og engasjement. Sånn som jeg føler meg i dag virker det liten tvil om at jeg er hypo. Bare trøtt. Energiløs. Eneste jeg vil er å sitte inne og se på TV. Antageligvis fordi det krever ingen energi av meg og er litt underholdning. Noe som er kjedelig eller ubehagelig kunne jeg ikke drømme om å gjøre i dag. Jeg må på jobb. Dessverre. Jeg har jo lest rundtomkring her på forumet og jeg kjenner meg jo igjen i andre. Da jeg først kom over symptomer og sykdomsforklaringen av lavt stoffskifte i 2004 var jeg ikke et øyeblikk i tvil om at det var jeg det jeg hadde. Det som kanskje legen kan ha rett i er at jeg lever ugunstig så lenge jeg har hypo. Jobben er for hard, dagene for lange og det slutter for sent. Imidlertid skulle jeg tålt det greit om jeg var mitt gamle selv fra før 1996. Det som kanskje skiller meg litt fra andre her er at jeg blir så mye bedre av å bare ha fri noen uker eller dra utenlands. Ta meg vekk i fra stress og forpliktelser og jeg kommer meg. Trenger ikke være stress involvert en gang. Ta meg vekk i fra arbeid og aktivitet og jeg kommer meg. Kan det tyde mer på ME? Kan det være en kombinasjon med ME og lavt stoffskifte? Ellers responderer jeg elendig på medisiner. De eneste medisinene som virker på meg er smertestillende. Men det tar jeg jo selvsagt ikke da jeg ikke har behov for det. Når det er sagt så har jeg en gang i tiden hatt bedring av levaxin, men det begynner å bli noen år siden nå. Hva gjelder legen tenker jeg å gi henne en eller to ganger til før jeg krever konkrete resultater eller overgang til thryoid. Min tålmodighet og lommebok er ikke evig stor.

Når det gjelder matintoleranse har jeg bestemt meg for å prøve en måned eller noe slikt uten melk.

[Vigdis]

Det kan være at kortisolnivåene dine er lave i deler av eller hele døgnet. Det kan også være flere andre hormoner som er litt for lave. Hormonene snakker sammen og samarbeider, fungerer ett dårlig, får det følger for flere av dem. Dessverre er kunnskapen om dette ikke så stor hos legene, og de tar først tak i det når hele huset ditt er i ferd med å brenne ned, billedlig talt. Altså når du har Cushings eller Addisons får du behandling

[I-D-M]

Jeg har tatt kortisoltester i spytt. 2 dager etter hverandre. De viste ingenting unormalt. Jeg tar dem gjerne igjen, men foreløpig får man prøve å løse mysteriet på andre måter.

I påsken gikk jeg 35 kilometer på ski på en dag. Er det mye i forhold til en "utmattelsessykdom"? Altså jeg mener at virkelig syke greier kanskje ikke å gå så langt? Skal jeg ta en joggetur på 10 minutter derimot sliter jeg voldsomt med ubehag. Then again. Det er vel enklere å orke lystbetonte ting. Det er verre å orke husarbeid som ikke er det minste moro. Det er vel mye blandet. I fjor gikk jeg Gaustatoppen. 30-40 stopp og en rar følelse av hva jeg gjorde der. Jeg kom meg opp i hvert fall og stavret meg nedover som en gammel mann med stokk. Jeg gir meg i hvert fall ikke. Flere topper skal bestiges.

[Pingvinen]

Nå er det grader av ME, men jeg kan iallefall si at min ME-syke sønn ville aldri under noen omstendigheter vært i stand til verken en joggetur på 10 minutt eller enda mindre 35 km på ski.
Han skal ikke presse mye fysisk før han besvimer. Ofte kan en litt for varm dusj føre til besvimelse......


Men for meg som stoffskiftesyk så er det slik at av og til, en ytterst sjelden gang, så virker jeg og da kan jeg gjøre utrolig mye den dagen. Etter en slik god dag, eller enda bedre; god periode, så er jeg alltid ekstremt fornøyd med meg selv og at jeg faktisk har virket en kort periode.

[smgj]

Nå er det grader av ME, men jeg kan iallefall si at min ME-syke sønn ville aldri under noen omstendigheter vært i stand til verken en joggetur på 10 minutt eller enda mindre 35 km på ski.
Han skal ikke presse mye fysisk før han besvimer. Ofte kan en litt for varm dusj føre til besvimelse......


Men for meg som stoffskiftesyk så er det slik at av og til, en ytterst sjelden gang, så virker jeg og da kan jeg gjøre utrolig mye den dagen. Etter en slik god dag, eller enda bedre; god periode, så er jeg alltid ekstremt fornøyd med meg selv og at jeg faktisk har virket en kort periode.

Jeg kjenner ikke ME - men jeg kjenner veldig godt det BenteR skriver. Jeg er mye mer av/på og så er det lengden på periodene mellom vekslingen som varierer. Noen ganger er det lange av-perioder... da snakker vi opptil 1-2 måneder hvor jeg helst vil sitte i sofakroken med håndarbeid og tv og alt vokser meg over hodet... og så kommer en god periode hvor jeg kan trene 2-4 ganger i uka (ikke hardt) eller ta en lengre skitur en dag i helga etc.

Nå synser jeg veldig, for jeg har som sagt ikke mer greie på ME enn det jeg har lest i aviser og blogger så ta det for det; på meg virker det som kanske det fleste stoffskiftesyke mobilliserer bedre (dvs - kan selv i relativt dårlige perioder kanskje tvinge seg igang en dag eller tre om det oppfattest som nødvendig) mens denne mobilliseringsevnene er mye lavere hos ME? Siden ME er en "utelukkelsesdiagnose" er det dessuten ikke garantert at de som har fått denne diagnosen i bunn og grunn har samme problemer - bare at de har noenlunde like symptomer...