Forrige gang skrev jeg at jeg følte jeg ikke hadde så mange symptomer. Det er forandret nå i hvert fall. Nå har man den velkjente følelsen av å være totalt ute av form. Orker lite, tidvis kald, vanskelig å samle tankene osv. Det beviser vel bare at det hjalp for meg å ha noen dager å hvile på. Jeg lurer på om det rett og slett er det som er løsningen. Fjerne jobb og alt mulig av stress og press. Eventuelt 50 % stilling. Om og om igjen kommer man i den situasjonen at det bare blir nok jobb og at man ikke orker noe annet. Er man da utbrent eller bare det jeg vil kalle veldig hyposyk? Det skal sies at det har vært perioder i løpet av disse 17 årene som syk at jeg har greid full jobb godt og har trivdes med det, men da har jeg blitt enda bedre i perioder med fri.

Ellers ser det ut til at doseøkningen på levaxin har fått meg ørlite ut av stilen. Symptomer på overdosering er da skjelving og hjertebank. Det har jeg aldri hatt selv om jeg har gått på mye høyere dose tidligere. Ellers lurer jeg på to ting. Mange sliter jo med å få medisiner med blodprøver i grenseland. Sett at de da er friske og får medisiner likevel. Hva skjer da? Hva skjer om man lar en helt frisk person få levaxin? Burde de ikke få høyt stoffskifte da? Det andre jeg lurer på er hva som gjør at vi får lav kjønnsdrift (har lest at vi skal bruke det ordet). Det frustrerer meg veldig for øyeblikket. Er det pga lave testosteronverdier lysten forsvinner? Eller er det fordi vi nesten alltid føler oss trøtte og har lav energi? En annen ting er at hvis den er der så skal det utrolig lite til før den forsvinner igjen. Vanskelig å holde fokus. 2 dager til Balderklinikk. Jeg håper de har noen forslag til meg som innebærer forandring i hvert fall. Ellers er jeg i gang med opprydning for å forlate hun jeg bor med. Hun bidrar ikke noe positivt til saken i hvert fall.