I dag begynte jeg dagen 0830 for kortisolprøver. Alarmen skulle gå da, men den var ikke stilt inn for å gå av lørdag og søndag. Jeg våknet av meg selv. Natten var egentlig slik at jeg gjerne forventer utslag på den prøven. Litt hyper følelse når jeg la meg. Varm under dyna, kald utenfor. Angsttendenser. Selv om ingenting dramatisk har skjedd. Alt er ved det gamle. Tendenser til å våkne opp om natten. Angstlignende. Sovner igjen med en gang, men det føles ofte som jeg er våken likevel. Om morgenen stein dau. Vil bare sove videre. Jeg tvang meg opp fikk tatt prøven og håper det kom noe spytt på vattpinnen fra min tørre munn. Etter det skulle jeg sove igjen, men det fikk jeg ikke. Nå for to timer siden ble det en forverring.

Ofte har jeg et paranoid bilde av livet mitt og slik det er her på nettet. Ofte når jeg har skrevet et innlegg tør jeg ikke lese svaret. Jeg frykter å bli gitt det glatte lag. Selv om jeg ikke er redd for fornærmelser. Tenker som så at om noen fornærmer meg har de ikke greie på det uansett. De vet jo ikke hvem jeg er. Likevel føler man seg litt truffet når man leser at forumet utvikler seg i feil vei. Noen nye brukere er uhøflig og sier ikke takk for svar. Jeg er takknemlig for svar, men jeg er vel mest forberedt på ikke å få svar. Stilen min er vel litt rett på sak og ikke for mye dikkedering med høflighetsfraser. Føles som en lengre vei til målet det. Et annet paranoid trekk er at jeg ikke svarer på ukjente telefonnumre. En gang svarte jeg da og da var det politiet. Har ikke noe godt forhold til dem, men den gangen var de ikke ute etter meg. Som oftest er det telefonselgere og de har jeg overhodet ikke noe ønske om å snakke med.

Jeg har lest masse rundt her. Jeg har lest om adrenal fatigue, fluor, lavkarbo, d-vitamin, libido, ME for å nevne noe. Man blir rimelig forvirret og kan ende opp med å tro at man har det ene og det andre. Nåja. Jeg har plenty av liv utenfor dette forumet også da. Jeg vet jeg ikke er så syk. Imidlertid hang jeg meg opp i noe i forbindelse med en tråd av gutt81 om ME. ME ble der beskrevet som at kroppen har fått for mye å stri med en periode og aldri greier å komme seg opp igjen. Det var også mange andre definisjoner. Det kjenner jeg meg veldig igjen i. Om jeg ser på min 16 år lange historie med hypo så ha det vært perioder der nesten alt er bra. Så det spørs jo hvor fornuftig det er å lete "kloden rundt" etter løsninger på problemet. Det som kan passe litt med ME er at jeg føler meg bedre på ferier, når jeg er sykmeldt eller når man får brutt opp en rutine og gjort noe helt annet. Imidlertid har det ikke alltid hjulpet det heller.

Må kanskje gi meg nå. Hjernen min sauser for mye til. Gode poenger blir mer og mer uklare. Det som før virket som en glimrende ide å skrive denne posten er nå bare uklar smørje. Resonnementene begynner sikkert bra og ender i ingenting. Stikker og lager middag i setden jeg. Ha en trivelig helg!