For min del må jeg si at veien har vært lang og tung, og fremdeles er det, men håpet har jeg fremdeles.
Jeg har benyttet meg flittig av og gi meg selv skryt for småting som friske mennesker ikke en gang tenker over. Jeg har hengt opp post-it lapper med f.eks. "har dusjet", "har hentet posten", "har handlet" etc slik at jeg hver gang jeg ser dem kan se at jeg faktisk har gjort noe selv om jeg ellers følte meg helt ubrukelig.
Da mitt stoffskifte ikke lenger fungerte, fikk jeg masse ekstraknask som sosialangst, panikkangst, etc, og livet virket riemlig tungt og svart før jeg begynte og lære meg knepene for og overleve med angst i bagasjen.
Eneste rådet jeg kan gi deg ut fra egen erfaring er og aldri gi opp!
Let etter de små positive tingene i stedet for og se på den store skyggen stoffskiftet kaster over oss. TingTarTid, men livet blir bedre sakte men sikkert!
God jul til deg også