Tenketråd om progesteron og østrogener

[Bellis]

Progesterontilskuddet virker, det er utvilsomt.

I januar var ratioen progesteron/østradiol på 50. I Mars er den på 105.

For første gang på lenge følger i alle fall disse prøvene utviklingen på formen.
Fram til nå har jeg smurt meg morgen og kveld fra eggløsning til dagen før menstruasjon. Og for første gang siden jeg ble merkbart syk, så føles alt mye mer normalt gjennom syklus. PMS er begrenset til akkurat rundt oppstart på menstruasjon, og hormonkviser har jeg ikke hatt siden jeg begynte å smøre med progesteronkremen(e). Jeg bruker fortsatt opp helsekostkremen, samtidig som jeg bruker reseptkremen.

Jeg hadde et håp om at jeg kunne gradvis kutte ned på Erfaen samtidig som ratioen økte, men i stedet har jeg måttet øke til 3,5 grain i februar. Kan hende jeg må over en terskel på ratioen før det endres og jeg kan redusere på Erfa. Eller kanskje det ikke blir noen endring. Mest sannsynlig har jeg (igjen) trodd på hurtige resultater, samtidig som sykdommen har kommet snikende. Jeg forteller meg selv stadig vekk at tilfriskningen er minst like snikende....

Det er i alle fall ingen tvil om at progesteronkremen gjør jobben sin for min del.

[Tily]

Jeg har gjort samme erfaring med progesteronkrem som deg. Jeg pleide å samle mye vann i kroppen før mens, og ellers div. pms-sympt. Progesteronkrem hjalp på dette, men det tok tid. Nå er jeg i overgangsalderen med uregelmessig mens, men smører litt fortsatt.

[Bellis]

Jeg blir stadig bedre, og har måttet redusere til 3 grain.
Jeg merker fortsatt bedring med progesteron, men det siste prøvesvaret sto ikke i stil. Jeg har forsøkt å ta blodprøva til samme tid i syklusen hver gang. Jeg må lese mer om variasjon i hormonene gjennom syklusen, for å se om jeg finner noe svar der. Østradiolet har sunket ytterligere, men progesteronet var også veldig lavt denne gangen (og dermed en elendig ratio). Det kan være naturlig månedlig variasjon og at jeg har "bommet" en dag eller to i syklusen i forhold til når blodprøva ble tatt.
Kan hende spyttprøver ville vært mer pålitelig, en de svinger jo også naturlig gjennom måneden....

Jeg nyter uansett sommerferien.

[smgj]

Vel - om du kjenner deg bra... så slår nå det blodprøver. De er viktigst i forhold til hvilke endringer man skal gjøre.

Alt godt!

[Mod]

Jeg merker fortsatt bedring med progesteron, men det siste prøvesvaret sto ikke i stil. Jeg har forsøkt å ta blodprøva til samme tid i syklusen hver gang. Jeg må lese mer om variasjon i hormonene gjennom syklusen, for å se om jeg finner noe svar der. Østradiolet har sunket ytterligere, men progesteronet var også veldig lavt denne gangen (og dermed en elendig ratio). Det kan være naturlig månedlig variasjon og at jeg har "bommet" en dag eller to i syklusen i forhold til når blodprøva ble tatt.

Kilde: Wikimedia Commons

[Bellis]

Ved siste måling er ratioen fortsatt "ute og kjøre" - dvs for lav. Jeg leste et sted (natpros engelske modersider, progesterone therapy) at dersom man ikke kan ta spyttprøver, bør blodprøvene tas 5-10 dager FØR menstruasjon. Og jeg tenker jeg fortsetter med dette.

Den siste gangen var menstruasjonen faktisk 1,5 uke forsinket, noe som "aldri" skjer (og mulig dermed noe avvik i prøvesvaret). Dagene før ble jeg igjen gradvis dårligere og den aller siste dagen før menstruasjonen trodde jeg at jeg skulle bli gal og at binyrene hadde tatt ferie. Det var helt pyton. Stress- og påkjenningstoleransen var på et lavmål. Jeg har fått utslett i albubøyen, noe jeg har hatt to ganger før - under stressende omstendigheter...

Jeg får også ukontrollert søtsug, og kan stappe innpå en plate 70% kokesjokolade på 15 minutter (helt uten å bli kvalm). Selv om jeg spiser lavkarbo, får jeg altså disse blodsukkersvingingene også, slik jeg tolker det... Dessuten var siste fastende glukose bittelitt høy, mens langtidsblodsukkeret var fint. Formen generelt ble straks mye bedre da menstruasjonen startet, men er fortsatt ikke helt på topp... Det er i alle fall gledelig at brå oppvåkning i 3-4-tiden ble borte med Erfa, selv om jeg tror jeg kjenner en eller annen påvirkning av lite eller mye stresshormon av noe slag!

Alt dette fikk meg igjen inn på tanken om kortisol og videre aldosteron. Lav aldosteron kan føre til hørelstap og tinnitus, og jeg fikk vann på mølla. Tilfeldigvis var det avtalt å sjekke døgnurin jod. Derfor fikk jeg klarsignal fra legen om å krysse på for kortisol og aldosteron også - det har jo faktisk ikke vært undersøkt hos meg, annet enn med spyttprøver. Døgnurina er nettopp levert, og jeg sørget for å gjøre det i follikelfasen - når aldosteronet skal være på det laveste. Jeg vil ikke risikere å få falskt høyt resultat (og skrev "siste menstruasjons første dag"s dato på rekvisisjonen) - selv om det nok er de høye verdiene man ser etter...

I dag har jeg lest noen gamle tråder, og spesielt mummimmammas tråd. Jeg har det langt fra så ille, men det var interessant allikevel. Jeg kjenner igjen mye, om enn på et mye mildere nivå hos meg.

Jeg har fortsatt svinginger, og aner ikke hvorfor. Heller ikke denne gangen forventer jeg å få noe utslag i prøvene, slik det alltid har vært til nå. Noen av svingningene kan jeg sette i sammenheng med menstruasjonssyklusen, men ikke alltid. Formstigningen har vært økende, men i det siste knapt sporbar. Jeg kan ikke øke ytterligere på Erfa, selv om det trolig trengs. "Noe" holder igjen, slik det har vært hele tiden.

Jeg bruker fortsatt progesteronkrem mellom eggløsning og mens, og 3 grain Erfa. Og i dag, etter jeg var ferdig med å tisse på dunken, smurte jeg utslettet med litt kortisonkrem.

[Anisa]

Hej Bellis

Læste i flere kilder, at "salthunger" er altid tilstede ved mangel på aldosteron, hvorimod "søtsug" kan være tegn på utilstrækkelig pregnenolon. Foruden progesteron (som du allerede bruger som creme), mange andre hormoner er totalt afhængige af pregnenolon, men hvorfor den kan mangle hos en yngre person (ikke aldersrelateret fald) kan tildels forklares med et fænomen der hedder "pregnenolone steal". Du kan se en kort video om det her.

Ellers kan man læse en udvidet beskrivelse af "pregnenolone steal" på Kerri Knox's beskedne hjemmeside. Hun er certificeret (RN) sygeplejerske, der er blevet bidt af en dybfølt interesse for helhedsmedicin. Hun praktiserer som en "Functional Medicine Practitioner" og der er interessante "godbider" at finde på hendes hjemmeside.

I dag har jeg lest noen gamle tråder, og spesielt mummimmammas tråd. Jeg har det langt fra så ille, men det var interessant allikevel. Jeg kjenner igjen mye, om enn på et mye mildere nivå hos meg.

Jeg er bange for at Mummimamma ikke har haft held med at finde den rette læge, og at hendes træthed tog fart hurtigere end hun selv (som du) kunne nå at finde sin egen vej til bedring.

Jeg har fortsatt svinginger, og aner ikke hvorfor. Heller ikke denne gangen forventer jeg å få noe utslag i prøvene, slik det alltid har vært til nå. Noen av svingningene kan jeg sette i sammenheng med menstruasjonssyklusen, men ikke alltid. Formstigningen har vært økende, men i det siste knapt sporbar. Jeg kan ikke øke ytterligere på Erfa, selv om det trolig trengs. "Noe" holder igjen, slik det har vært hele tiden.

Ved ikke om jeg har nævnt det før, men hvis jeg ikke gjorde, er det måske rette tid til at se på dr. Hertoghes hormon-skemaer? http://www.hertoghe.eu/patients/pdf/...es%20tests.pdf Det burde kunne give dig mere end et fingerpeg i retning af, hvilke hormoner u-balancerer, og kan være grunden til din aktuel usikkerhed om, hvad er hvad, og hvorfor. Hans spørgeskemaer er vældig godt forfattet, og jeg kender et par personer, der har udfyldt dem både inden og nogle måneder efter at de var startet på NDT. Det var meget interessant at følge, sagde de.

På samme side i højre menu er der flere muligheder for at finde årsagssammenhænge mellem hormoner og symptomer, og ellers også relaterede spørgeskemaer. Hvis man er tvunget til, på egen hånd at lære om, eller genkende mulige hormonproblemer, er dr. Hertoghes "værktøjer" vældig nyttige. Og pålidelige.

[Bellis]

Tid for en oppdatering!
Progesteronkremen virker, det har jeg også sagt før.
I august var jeg optimistisk og brukte litt mindre enn tidligere. Det resulterte i pms og midlertidig doseøkning på Erfa. Da det faktisk gikk opp for meg (etter en uke eller så), økte jeg progesterondosen i september og var tilbake på "normalen". Nå i oktober brukte jeg ikke mindre, men kanskje noe mer. Det blir ikke helt nøyaktig når man klemmer ut selv, og jeg vil ikke bruk tid på å måle mengde krem morgen og kveld. I alle fall følte jeg meg nærmest overdosert (på Erfa) den siste uka før mensen (altså den andre "smøreuka"), og det fortsatte et par dager etter endt smøring. De siste ukene/mnd har jeg ofte tenkt at jeg kunne trengt kremen hver dag, ikke bare to uker med og to uker uten.... Samtidig er jeg mange år unna overgangsalderen, så jeg er usikker på hvor greit det er med daglig smøring. Men jeg har fått de barna jeg skal ha, så det er ikke noe problem den veien. Det er ikke veldig lenge til neste blodprøvetaking og legetime, så jeg venter til etter dette. Uansett har jeg begynt å stole mindre på prøvesvarene på østradiol og progesteron. De har jo vært ukonsise de siste gangene - altså de viser noe annet enn hva kroppen forteller. Prøvesvarene spriker og er forskjellige fra gang til gang.

For øvrig var døgnurin av kortisol og aldosteron fortreffelig fine. Jod ble tatt med samtidig (eller, det var utgangspunktet for hele denne prøva), og viste en liten økning, fra 2-tallet til 3-tallet. Jeg tar jo også en beskjeden mengde tilskudd av jod, så det var forventet.

Jeg føler fortsatt at jeg ikke er optimalt dosert på Erfa, og at jeg har mer og gå på. Samtidig kan jeg ikke øke høyere uten å bli overdosert. Det er altså "noe", slik jeg har hevdet hele tiden, som bremser.
Dette "noe" kan hende er "pregnenolone steal", slik du viser til Anisa. Det er fortsatt kort vei til at kroppen stresser seg opp. Det er ikke likt hver gang, men kan dreie seg som "adrenalinrush", at jeg blir veldig fort "tom" og uten motstand og andre typiske stressymptomer. Jeg kjenner at slike hendelser tapper meg for energi. Men jeg kjenner også at jeg de siste mnd har kommet meg fortere igjen etter slike hendelser og andre "stresshendelser".

Plutselige sug etter "mat" er ikke mest mot salt, men mot søtt, slik beskrevet før. Men jeg er også glad i salt mat, men suget er ikke størst den veien. Dessuten er jeg generelt mer sulten, selv om jeg egentlig er mett. Det var slik jeg hadde det før jeg la om til lavkarbo... Derfor har jeg lest litt om ghrelin og leptin de siste månedene. Dette skal jeg få undersøkt. Det henger også godt sammen med en evt. begynnende insulinresistens (jfr svakt økende blodsukker ved forrige måling tidlig i høst). Jeg har heller ikke vært strikt lavkarbo i høst, men allikevel mye lavere enn "en norsk normalbefolkning". Jeg går konstant sulten når jeg spiser etter norske myndigheters kostholdsanbefalinger, så jeg unngår derfor de største og verste karbohydratkildene. PCOS er forresten nylig utelukket, og det er jeg glad for.

Det siste halvåret har altså vært omtrent det samme: 3,5 grain Erfa, progesteronkrem samt de vanlige tilskuddene av vitaminer. Saltsyretablettene har jeg ikke behøvd på lenge. Formstigningen har stagnert siden i våres, og jeg kan ikke øke mer på Erfa pga overdoseringsplager. Jeg leker litt med tanken på å smøre med progesteron daglig, for å se om mine antagelser om at jeg kan redusere på Erfa er rett. Men dette venter jeg med til utpå nyåret. Da skal jeg også igjen prøve noen uker glutenfri kost. Forrige gang jeg var glutenfri, var det så mye annet som ikke var bra, og jeg merka ingen forskjell. Det er ikke sikkert jeg gjør det denne gangen heller, men det skal ikke forbli uprøvd! Jeg kommer ikke til å kjøre glutenfritt og daglig progesteronkrem samtidig - jeg må ta det hver for seg.

[Anisa]

De siste ukene/mnd har jeg ofte tenkt at jeg kunne trengt kremen hver dag, ikke bare to uker med og to uker uten.... Samtidig er jeg mange år unna overgangsalderen, så jeg er usikker på hvor greit det er med daglig smøring. (...)

Jeg føler fortsatt at jeg ikke er optimalt dosert på Erfa, og at jeg har mer og gå på. Samtidig kan jeg ikke øke høyere uten å bli overdosert. Det er altså "noe", slik jeg har hevdet hele tiden, som bremser.
Dette "noe" kan hende er "pregnenolone steal", slik du viser til Anisa.

Kan hænde, at det måske alligevel er værd at dykke ned i detaljer af denne problemstilling? Bellis?

Hej Bellis

Læste i flere kilder, at "salthunger" er altid tilstede ved mangel på aldosteron, hvorimod "søtsug" kan være tegn på utilstrækkelig pregnenolon. Foruden progesteron (som du allerede bruger som creme), mange andre hormoner er totalt afhængige af pregnenolon, men hvorfor den kan mangle hos en yngre person (ikke aldersrelateret fald) kan tildels forklares med et fænomen der hedder "pregnenolone steal". Du kan se en kort video om det her.

Ellers kan man læse en udvidet beskrivelse af "pregnenolone steal" på Kerri Knox's beskedne hjemmeside. Hun er certificeret (RN) sygeplejerske, der er blevet bidt af en dybfølt interesse for helhedsmedicin. Hun praktiserer som en "Functional Medicine Practitioner" og der er interessante "godbider" at finde på hendes hjemmeside.

Men altså ikke kun pregnenolone. Testen for pregnenolone findes vist ikke i Skandinavien (kan det passe?), men det gør DHEA(S)-test. Har du fået målt DHEA?

Problemet med sammenhængen mellem cortisol og DHEA er ikke om der er "nok" af hver i forhold til "normalområder", men om cortisol-til-DHEA-RATIO, er den rette til at opretholde balancen mellem de funktioner, de begge ellers varetager hver for sig, og som interaktionen imellem dem. Og tro det eller ej, med forstyrrelser af hormonfunktionen i skjoldbruskkirtlen og metabolism af thyreoidea-hormoner kun er en af de mange problemer, der udspringer fra "forkert" ratio af cortisol > DHEA. (her et PDF-diagram, der viser alle de mange, relevante biokemiske forbindelser afhængige af cortisol-til-DHEA-ratio. Denne PDF-fil kommer fra et kommercielt site, men kvaliteten af information er helt i orden.)

Alt dette + en hel del til, er pinedød afhængig af en kontinuerligt vedligeholdt lager af kolesterol i systemet, til at sikre adækvat syntese af pregnenolone i binyrerne. Bl.a. dr. Hertoghe skriver i sin bog om hormoner, at f.eks. hjernen er så afhængig af pregnenolone, at hos friske voksne, koncentrationen af pregnenolone i hjernen er 75 gange højere, end i blodet. Han kalder det for en dominoeffekt når pregnenolone-depoter begynder at tømmes som følge af "pregnenolone-steal", og på et eller andet tidspunkt, hvis pregnenolone fortsat "stjæles" = underskud i flere væv, vil turen efterhånden komme til hjernens pregnenolone-depoter. De fleste mentale, kognitive og intellektuelle "symptomer" på aldring, stammer jo fra, at hjernens depoter af pregnenolone, "ganske naturligt" tømmes pga. alderen, hvis det ikke er sket tidligere pga. sygdom.

Selv bruger jeg ikke progesteron-cremen, fordi den aldrende hud mister gradvis sin evne til at optage "transdermalt", dvs. gennem huden til blodet. Det blev jeg klar over allerede for nogle år siden, da jeg opdagede at det meste af bodylotion blev hængende udenpå huden. Det gjorde diverse fugtighedscremer også, og siden har jeg læst en del om det.... Dengang brugte jeg overgangsalder-behandling med syntetiske hormoner (Angemin) - en tablet en gang dagligt gennem 10-12 (?) år, men er stoppet med det for nogle måneder siden, fordi det var lige som om at det kognitive og intellektuelle begyndte at halte bagefter alligevel. Der er øjensynligt også en udløbsdato på effekten af denne behandling.

Det var også dengang, før jeg har opdaget sammenhængen, troede jeg at effekten af min behandling med Thyroid var for nedadgående, men det var altså ikke Thyroid, der var noget i vejen med, har jeg fundet ud senere.

Velvidende om at transdermal ikke ville fungere godt nok (man kan jo aldrig vide, hvilke mængder den aldrende hud magter at optage fra dag til dag) kunne jeg lige så godt opgive progesteron-cremen på forhånd, og måtte derfor finde ud af noget andet.

Det har taget nogen tid, før jeg har høstet så meget viden at jeg var klar til et forsøg. Det blev tilskud af pregnenolone og DHEA. Pregnenolone sublinqual 25 mg 2 gange dagligt og 12,5 mg DHEA til maden, ligeledes 2 gange dagligt.

I løbet af et par måneder forsvandt overgangsalder-symptomer, Thyroid begyndte igen at "virke" som før, og de kognitive/intellektuelle (inkl. hukommelses) problemer er kraftigt forbedrede, and counting. Det føles at der fortsat er et ubenyttet margin til at øge begge lidt mere. I min alder behøver jeg ingen blodprøver til at fortælle mig, at jeg mangler disse hormoner. De falder med alderen hos alle...

Hvis man har nok DHEA (f.eks. gennem tilskud) går det meste af pregnenolone til syntesen af progesteron. Det har jeg opnået med DHEA-tabletter. Det "rigtige" progesteron kan ikke fås som tabletter, så beslutningen om at aflaste pregnenolone-depoter med DHEA var nem nok. Fordi pregnenolone, selv hos sunde og friske ældre kvinder alligevel er mindst halveret siden de var 20 år gamle (Labrie et al, J. Clin. Endoc. Metab., v.82 (1997)), og yderligere falder alle hormoner hos dem, der (som jeg) havde hypothyreose gennem mange år, behandlet med den syntetiske efterligning af T4... er der ingen tvivl, at hos de aldrende hypothyroide kvinder er der mere end rigelig plads til tilskud af pregnenolone og DHEA.

NB! Anbefaler ikke yngre kvinder at gøre som jeg, uden reelt at vide, hvordan værdier af DHEA ser ud hos dem. Hvis deres mons veneris er sunket (er blevet flad, mindre), og hvis deres køns- og kropsbehåring (helt eller delvis) bliver uforklarligt udtyndet, eller helt forsvundet, da er der ingen tvivl om, at deres DHEA burde have været kontrolleret for længst. De synlige (hår)symptomer på DHEA-mangel sædvanligvis er så længe undervejs, at flere af de andre, "usynlige" symptomer på DHEA-mangel, sandsynligvis har allerede været der længe.

Håber, det giver mening, Bellis?

[Bellis]

Anisa - jeg har ikke dypdykket veldig i dette emnet, men setter på min huskeliste.
Jeg har neppe åpenbar DHEA-mangel, men usikker på pregnenolone.

Jeg vet ikke hva som har skjedd, men før jul måtte jeg redusere noe på Erfa pga svetting og uro. Det tok noen dager før jeg forsto at jeg skulle forsøke en liten reduksjon, og det hjalp. Det kan hende jeg må redusere ytterligere, men jeg får bare lytte til kroppens signaler videre.
Det kan ha vært at jeg bytta jod-tilskuddet. Den jeg bruker i dag inneholder kaliumjodid og jod, men den forrige inneholdt kun ammoniumjodid. En bommert fra min side, men det kan ha vært avgjørende.... Noe annet vet jeg ikke om. Jeg tør nesten ikke tenke tanken på at det kan være en ørliten mulighet for at kroppen reparerer seg selv, eller at følsomheten i vevet har blitt bedre når det gjelder stoffskiftehormoner. Hvem vet. Det får tiden vise.

Progesteronkremen brukes fortsatt jevnlig som før, og det følte behovet for daglig smøring har forsvunnet, og jeg smører fortsatt mellom eggløsning og menstruasjon.