Tid for en oppdatering!
Progesteronkremen virker, det har jeg også sagt før.
I august var jeg optimistisk og brukte litt mindre enn tidligere. Det resulterte i pms og midlertidig doseøkning på Erfa. Da det faktisk gikk opp for meg (etter en uke eller så), økte jeg progesterondosen i september og var tilbake på "normalen". Nå i oktober brukte jeg ikke mindre, men kanskje noe mer. Det blir ikke helt nøyaktig når man klemmer ut selv, og jeg vil ikke bruk tid på å måle mengde krem morgen og kveld. I alle fall følte jeg meg nærmest overdosert (på Erfa) den siste uka før mensen (altså den andre "smøreuka"), og det fortsatte et par dager etter endt smøring. De siste ukene/mnd har jeg ofte tenkt at jeg kunne trengt kremen hver dag, ikke bare to uker med og to uker uten.... Samtidig er jeg mange år unna overgangsalderen, så jeg er usikker på hvor greit det er med daglig smøring. Men jeg har fått de barna jeg skal ha, så det er ikke noe problem den veien. Det er ikke veldig lenge til neste blodprøvetaking og legetime, så jeg venter til etter dette. Uansett har jeg begynt å stole mindre på prøvesvarene på østradiol og progesteron. De har jo vært ukonsise de siste gangene - altså de viser noe annet enn hva kroppen forteller. Prøvesvarene spriker og er forskjellige fra gang til gang.

For øvrig var døgnurin av kortisol og aldosteron fortreffelig fine. Jod ble tatt med samtidig (eller, det var utgangspunktet for hele denne prøva), og viste en liten økning, fra 2-tallet til 3-tallet. Jeg tar jo også en beskjeden mengde tilskudd av jod, så det var forventet.

Jeg føler fortsatt at jeg ikke er optimalt dosert på Erfa, og at jeg har mer og gå på. Samtidig kan jeg ikke øke høyere uten å bli overdosert. Det er altså "noe", slik jeg har hevdet hele tiden, som bremser.
Dette "noe" kan hende er "pregnenolone steal", slik du viser til Anisa. Det er fortsatt kort vei til at kroppen stresser seg opp. Det er ikke likt hver gang, men kan dreie seg som "adrenalinrush", at jeg blir veldig fort "tom" og uten motstand og andre typiske stressymptomer. Jeg kjenner at slike hendelser tapper meg for energi. Men jeg kjenner også at jeg de siste mnd har kommet meg fortere igjen etter slike hendelser og andre "stresshendelser".

Plutselige sug etter "mat" er ikke mest mot salt, men mot søtt, slik beskrevet før. Men jeg er også glad i salt mat, men suget er ikke størst den veien. Dessuten er jeg generelt mer sulten, selv om jeg egentlig er mett. Det var slik jeg hadde det før jeg la om til lavkarbo... Derfor har jeg lest litt om ghrelin og leptin de siste månedene. Dette skal jeg få undersøkt. Det henger også godt sammen med en evt. begynnende insulinresistens (jfr svakt økende blodsukker ved forrige måling tidlig i høst). Jeg har heller ikke vært strikt lavkarbo i høst, men allikevel mye lavere enn "en norsk normalbefolkning". Jeg går konstant sulten når jeg spiser etter norske myndigheters kostholdsanbefalinger, så jeg unngår derfor de største og verste karbohydratkildene. PCOS er forresten nylig utelukket, og det er jeg glad for.

Det siste halvåret har altså vært omtrent det samme: 3,5 grain Erfa, progesteronkrem samt de vanlige tilskuddene av vitaminer. Saltsyretablettene har jeg ikke behøvd på lenge. Formstigningen har stagnert siden i våres, og jeg kan ikke øke mer på Erfa pga overdoseringsplager. Jeg leker litt med tanken på å smøre med progesteron daglig, for å se om mine antagelser om at jeg kan redusere på Erfa er rett. Men dette venter jeg med til utpå nyåret. Da skal jeg også igjen prøve noen uker glutenfri kost. Forrige gang jeg var glutenfri, var det så mye annet som ikke var bra, og jeg merka ingen forskjell. Det er ikke sikkert jeg gjør det denne gangen heller, men det skal ikke forbli uprøvd! Jeg kommer ikke til å kjøre glutenfritt og daglig progesteronkrem samtidig - jeg må ta det hver for seg.